Det britiske monarkiet i endring

Mye har vært sagt og skrevet om det britiske monarkiet etter prinsesse Dianas død. Nå er godt og vel ett år gått siden den tragiske ulykken i Paris, og spekulasjonene både rundt hennes død, og, ikke minst, rundt monarkiets stilling i Storbritannia bare fortsetter. Ble Diana myrdet? Var det en sammensvergelse, hvor kongehuset selv var involvert, som tok henne av dage? Teoriene florerer, men etterforskningen ser ut til å stagnere. I mellomtiden kjører media en knallhard kamp mot monarkiet, og nærmest krever endring hvis det skal overleve. Mange mer at Prins Charles er helt egnet til å overta tronen etter moren, Dronning Elizabeth 2., og hvis monarkiet skal bevares, bør tronen gå direkte til hans sønn, Prins William.

Men monarkiet har begynt en endringsprosess som sakte gjør at dets tradisjonelle tilbaketrukkenhet brytes. Blant annet har dronningen endelig begynt å betale skatt av sin store formue, og deler av hennes London-residens, Buckingham Palace, er åpnet for publikum. Medlemmer av kongefamilien har endog blitt avbildet sammen med den populære popgruppen Spcie Girls, og til og med vandret rundt på en MacDonalds fasfood restaurant. Selv om endringen ennå er små, er de i alle fall en begynnelse som gjør at monarkiets popularitet nå igjen, ett år etter Dianas død, er stigende.

Men i en nylig utgitt rapport (Modernising the Monarchy) om det britiske monarkiet slås det fast at vidstrakte endringer må til for at folk skal gjenvinne tillit til de kongelige. Konstitusjonelle endringer må frita monarken fra religiøs og politisk makt, selv om denne makten kun er formell. Dronningen har i dag formell rett til å oppløse regjeringen, og samtidig utpeke ny statsminister. Disse oppgavene må, i følge rapporten, legges over på Underhusets dirigent, ”the speaker”. Denne personen må også ta seg av signering av lovforslag, noe som i dag iveretas av monarken. Videre bør det nære forholdet mellom stat og kirke opphøre slik at kongen eller dronningen kan tilhøre hvilken religion de ønsker. Det er kun England av Storbritannias nasjoner som har denne formelle og nære tilknytningen mellom kirke og stat. I verken Wales eller Nord-Irland finnes det en slik etablert kirke, mens kirken i Skottland er uavhengig av staten. Derfor foreslår rapporten at monarken må reflektere det multireligiøse britiske samfunnet.

Men den mest radikale endringen rapporten legger opp til at folket i fremtiden bør bestemme om de ønsker tronarvingen, prinsen av Wales, til konge. Det legges opp til at etter monarkens død avholdes en folkeavstemning, hvor folket stemmer over om tronarvingen er skikket til å overta tronen. Det vil bety at når Dronning Elizabeth dør, stemmer folket over hvem de ønsker som konge, Prins Charles eller Prins William.

Og det er nettopp folket som er den sentrale delen i den nye rapporten. Kongehuset bør ikke være så fjernt fra ”vanlige” folks prioriteringer, og britiske statsborgere bør få innsyn  og flere rettigheter vis-à-vis de kongelige. Men heri ligger også noe av problemet i forholdet mellom folket og monrakiet. Det er kommet frem gang på gang i spørreundersøkelser at de fleste har ambivalente holdninger til kongehuset. Mange ønsker å beholde monarkiet nettopp fordi det er tilbaketrukket. Mange mennesker i Storbritannia at både kjenner og ikke kjenner medlemmene av kongehuset på en gang. Samtidig som de kongelige tilhører en slags fjern mystisk fantasiverden, er det så mye tilgjengelig informasjon om deres liv gjennom media, at folk føler de vet mer om Prins Charles enn om sin egen nabo. Mange av disse ambivalente holdningen fikk utløp etter prinsesse Dianas død. Med andre ord, monarkiet vil kanskje bare bestå hvis det har mulighet til å røre ved folkets emosjonelle fantasiverden. Men dette presenterer oss for et vanskelig dilemma. Flere meningsmålinger viser nemlig at et overveldene flertall av de spurte tror monarkiet vil forsvinne i løpet av 50-100 år. Samtidig krever de samme flertallet at kongehuset må bli mer folkelig, og kvitte seg med en del av de sermonielle overklassenykkene. Men hvis monarkiet beveger seg bort fra sin sagnomsuste tilværelse, vil følelsene for de kongelige samtidig forsvinne, og folk vil bli mer likegyldige til om landet er monarki eller republikk.

Problemet er at de fleste ønsker forandring, men få men få har helt klart for seg hva forandringene bør innebære. Mitt i denne frustrasjonen prøver kongefamilien selv å bidra til endring, noe som selvsagt går sakte, siden den selv ikke helt vet hva den skal endres til. Det finnes altså ingen strategi eller målbevisst plan for hvordan dette skal skje, og dette fører til at de spede forsøk som vist er i gang, blir for vilkårlige. Regjeringen, sammen med kongehuset og folket, må legge opp til en prosess hvor monarken blir fritatt fra de oppgavene som er knyttet til kirke og politikk. Dette vil på sikt styrke den symbolske funksjonen ethvert kongehus bør ha, og dermed føre til at medlemmene av kongefamilien kan konsentrere seg om å representere landet på best mulig måte. Men dette fordrer en to-sidig prosess, hvor folket endrer holdning til kongehuset, og uttrykker sterkere hva de ønsker, samtidig som kongehuset endrer holdning til folket og prøver å være mer imøtekommende. På sikt vil dette antagelig styrke nasjonalidentiteten , og skape en bredere plattform for nasjonal enhet. Da kan fantasiene og drømmene til britene holdes i live og det britiske monarkiet kan få et bedre rykte.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb