Indias vanskelige uavhengighet

15. august var det femti år siden India ble uavhengig av det britiske Imperiet. DEt har vært 50 vanskelige år hvor de store politiske, sosiale og ikke minst religiøse forskjellene har krevd tusenvis av menneskeliv. Konfrontasjone startet allrede før britene bestemte seg fo å la kolonien få selvstyre, og mange politikere i Storbritannia snakket på den tiden varmt om å beholde sin viktigste koloni – ”The Jewel in the Crown”. For alle var klar over de religiøse motsetningene som eksisterte mellom hinduer og muslimer, og mange briter mente deres tilstedeværelse holdt disse motsetningene i sjakk. Derfor var det en bred enighet i Underhuset i London at man ikke måtte forhaste seg i denne saken. Men slik ble det ikke. Politisk og demografisk hastverk fra britene gjorde at Det Sub-Indiske kontinent fikk en trang og vanskelig fødsel.

Britenes hovedaktør i India spørsmålet var Storbritannias statsminister Clement Atlee (Labour) som så det som en moralsk plikt å la India få selvstyre. Labour hadde lenge gått inn for uavhengighet, og sakte begynte avkoloniseringen av hele Imperiet. Etter andre verdenskris var nemlig maktbalansen i verden radikalt endret, de gamle kolonimaktene Frankrike og Storbritannia mistet mye av sin dominerende posisjon, og supermaktene USA og Sovjetunionen vokste frem. USA, som på den tiden iallefall kalte seg anti-imperialistiske, la hardt press på Storbritannia for å bli kvitt sine kolonier. De hevdet at britenes kolonivelde kunne provosere Sovjet til å spre kommunismen, og det var selvsagt noe som en hver pris måtte unngås. Derfor var det viktig for vesten å legge press på Storbritannia for å sikre en hurtig og smertefri avkolonisering av India, og samtid sørge for at India ble medlem av Det Britiske Samveldet. Dermed var intensjonen at India skulle operere som en slags dike mot en slags spredning av kommunismen i Asia.

Britenes mann i India, Lord Mountbatten, hadde i løpet av sommeren 1947 annonsert at Indias uavhengighet skulle være klar til 15. august samme år. Både i Storbritannia og i India satt statsmenn, advokater og politikere og prøvde, i all hast, å forme et indisk selvstyre som kunne tilfredsstille alle parter. Dette viste seg å være nærmest umulig, i alle fall på så kort tid. Indias tre hovedforhandlere, Mahatma Gandhi, Jawahari Nehru og Mohammed Ali Jinnah, var ikke bare uenige med britene om Indias fremtid, men det var dype uenigheter også de imellom. Nehru og Gandhi ønsket at det britiske styre (The British Raj) skulle avløses av en indisk kongress som da skulle representere hele subkontinentet, mens Jinnah var muslim, og forhandler på vegne av kontinentets ca. 90 millioner muslimer. Forhandlingene var fastlåse og britene hadde halvannen måned på seg til å finne en løsning. Den løsningen de fant skulle bli heftig diskutert og sterk kritisert i ettertid.

I begynnelsen av juli 1947 bestemte Underhuset seg for å opprette en grensekommisjon, som fikk i oppgave å undersøke mulighetene for hvordan India kunne deles mellom muslimer og hinduer. Kommisjonen ble ledet av en advokat ved navn Sir Cyril Radcliffe. Han fikk fem uker på seg til å komme med et demografisk forslag tildeling. Radcliffe hadde aldri satt sine ben i India, og var et eksempel på britenes frustrasjon når det gjaldt kolonien. Med de indre stridigheter som tross alt fantes i landet, mente britene at det var svært lite de kunne gjøre med situasjonen. Etter at grensekommisjonen hadde avsluttet sitt arbeid, måtte de trekke seg ut, og overlate det videre arbeidet til landets innbyggere. Og Radcliffe hadde selvsagt en umulig oppgave. Uansett hvordan kartet ble tegnet ville alltid èn av gruppene være misfornøyde. Men nå hadde britene bestemt seg. Etter at kommisjonen var ferdig skulle Indias Uavhengighets Lov hurtig gjennom Underhuset slik at deres egen timeplan kunne overholdes.

Og slik ble det. Uavhengighetsloven gikk til Underhuset tidlig i august, og delingen av kontinentet var et faktum. Områdene som hadde muslimsk flertall, nord øst og nord vest i India, ble skilt ut fra resten av landet og kalt Pakistan. Dette landet, som da var en muslimsk stat, hadde to separate landområder på hver sin side av India. Målet med delingen var selvsagt å unngå borgerkrig mellom hinduer og muslimer. Men delingen av landet hadde ført til deling av to provinser som besto av både hinduer og muslimer, nemlig Bengal i øst og Punjab i vest. Plutselig befant millioner av mennesker seg på den gale siden av grensen. Muslimer prøvde å komme inn i Pakistan, mens hinduer prøvde å komme tilbake til India. Sammenstøtene, som spesielt forekom i Punjab, var noe av det verste verdenssamfunnet hadde sett. Millioner av indere var husløse og identitetsløse på samme tid som de hadde fått sin politiske frihet, i alle fall på papiret. Det ble et masseslagsmål hvor hundretusner av indere måtte bøte med livet. Og blodbadet som fulgte i tiden etter uavhengigheten kunne ikke forhindres av noen. De britiske troppene hadde ingen makt lenger, og uten bistand fra den britiske hæren, var det indiske militæret ute av stand til å stoppe sammenstøtene.

Spørsmålet man kan stille seg 50 år etter, er selvsagt om britene trakk seg ut for fort, og /eller om de kunne gjort dette på en annen måte. En faktor som i årene rundt uavhengigheten ble sterkt dysset ned var britenes dårlige etterkrigsøkonomi. Det var svært kostbart å opprettholde det enorme koloniapparatet i India, og regjeringen i London mente at det var på tide å prioritere hjemmearenaen etter de store krigsødleggelsene. Dermed var det en sterk økonomisk motivasjon å la India gå så fort som mulig. Radcliffe, som ledet delingen av India, har, rettvis eller urettvis, fått mye av skylden for Pakistans og Indias grenseproblemer. Det tok han 36 dager å dele landet. Den neste dagen hvilte han, før han kjapt kom seg ut for aldri å returnere.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb