Kampen om London

Men ordførervalget i London 1. mai er like mye en kamp mellom Labour og de konservative

London har hatt sin egen direkte valgte ordfører siden 2000. Ordføreren sitter i en fireårsperiode, og det finnes ingen begrensing for hvor lenge en kandidat eller et parti kan ha makten i hovedstaden. Labours Ken Livingstone har sittet med makten siden 2000, og stiller nå til valg for tredje gang. ”Røde Ken” eller ”Mr. London”, som han blir kalt, er Storbritannias mest profilerte London-politiker og har vært i bypolitikken der i flere tiår. Meningsmålingene foran valget viser nesten dødt løp mellom Ken og de konservatives kandidat Boris Johnsen.

For kappestriden mellom Boris og Ken er en kamp mellom to fargerike politikere som ikke går av veien for å bruke kraftfulle uttrykk for å beskrive hverandre. Alle er på fornavn med Boris og Ken, noe som gjør dem noe mer folkelige enn andre britiske politikere. Valgkampen har bydd på kjappe ordskifter, friske dueller og av og til noen ord om London. Siden Londons ordfører ikke har allverdens politisk innflytelse (kultur, miljøutvikling, transport og budsjettansvar for politi, brannvesen) er fokus i utstrakt grad på de to hovedpersonene. 

Men det er ikke bare Boris og Ken som stiller i dette valget. Det er hele ti kandidater til ordførervervet fra hele det politiske spekteret. Dette valget er likevel veldig likt på britiske parlamentsvalg – det er kun kandidaten fra de konservative (Boris) eller fra Labour (Ken) som har en sjanse til å vinne. Heller ikke Liberaldemokratenes kandidat Brian Paddick ser ut til å nå opp i følge de siste meningsmålingene. Derfor er all fokus rettet mot Boris og Ken, to ukonvensjonelle politikere også hva partitilknytning angår.

Ken tilhører den gamle venstresiden i Labour. Han kom aldri godt ut av det med Tony Blair, og da han ble vraket som partiets ordførerkandidat til valget i 2000 ble Ken ekskludert av partiet i 2000 for å stille som uavhengig mot sin tidligere partifelle Frank Dobson. Dobson ble ofret av Blair i et forsøk på å islolere Ken. Men Ken var og er en populær mann i London, og valget ble en ren walkover for ”Mr. London”. Og Ken gjorde en god jobb som ordfører i sin første periode, og Blair måtte dermed krype til korset før ordførervalget i 2004. Da ble Ken igjen innlemmet i Labour og Blair måtte innrømme offentlig at han hadde tatt feil av Ken. Labour og Blair hadde nemlig ikke råd til å tape ordførervalget i 2004. I sine åtte år som ordfører har Ken utrettet en masse, mest kjent er likevel bomringen rundt London. Den høye privatbilavgiften har gjort trafikken fremkommelig i hovedstaden, og bidratt til en rene luft.

Kens motstander Boris Johnsen er en konservativ politiker som tilhører høyresiden i partiet - altså Kens strake motsetning. Boris sitt guttaktige fjes og bleke hår har gledet mange karikaturtegnere, og hans mange løsslupne kommentarer har skaffet han hyppigere plass i underholdningsspaltene enn i politikkspaltene. Nå må han overbevise Londonerne at han kan være en seriøs utfordrer til Ken, som tross alt har styrt byen stødig i to perioder. Selv har Boris bare 7 år i toppolitikken bak etter at han ble valgt inn i parlamentet i 2001.

Mens Ken og Boris krangler om hvem av dem som er best for London, følges kampen nøye av de to partiers partiledere. David Cameron, leder for de konservative, har uttalt at Boris er en begavet politiker som venter på å manifestere sine politiske talenter. Cameron appellerer til Londons befolkning om å gi Boris en sjanse til å vise at han er en kompetent politiker som venter på å komme ut av skallet. Spørsmålet er om Boris, med sin bakgrunn fra Eton og Universitet i Oxford, virkelig når ut til Londons etniske minoriteter. I disse miljøene har nemlig Ken vært veldig populær.

Men det er ikke bare Cameron som følger med på sin kandidat. Det gjør i høyeste grad også Labour-statsminister Gordon Brown. Han vet også at dette ordførervalget gir en pekepinn på styrkeforholdet mellom de to partiene. De fleste regner nemlig med at neste parlamentsvalg kommer om et års tid, og dermed er utfallet av kampen mellom Ken og Boris avgjørende for året som kommer. Vinner Boris, viser det tydelig den nasjonale trenden vi lenge har sett i meningsmålingene – at Labour sliter og de konservative er på vei opp. Cameron har nemlig hatt en solid ledelse det siste halve året, og blåser det en konservativ vind over London, vil dette gi god medvind frem mot parlamentsvalget. Skulle Ken stikke av med seieren, og gå inn sin tredje periode som ordfører, vil dette være en etterlengtet opptur for Brown og Labour.

Labour og Brown har den siste tiden slitt med å kommunisere sine politiske visjoner til en økonomisk presset befolkning, og den siste tids rot rundt de nye skatteforslagene til Brown har skapt en bilde av en regjering som mangler styring og evne til å gjennomføre sine planer. Det har vært mye murring i egne rekker, og noen har sågar allerede sagt at de ønsker seg Tony Blair tilbake.

Valgkampen så langt har båret preg av at alle kandidatene, som seg hør og bør, ønsker å satse mer på de områdene ordføreren kontrollerer. Og mens Boris kaller Ken ”Ken LeavingSoon” og Ken anklager Boris for aldri å ha tatt ordet ”London” i sinn munn før han ble nominert av partiet, foregår det i kulissene en intens kamp mellom Brown og Cameron for å komme i best mulig posisjon i forhold til neste parlamentsvalg.

Uansett utfall, London vil heller ikke denne gangen få en politisk korrekt ordfører. Men for begge partiene er nok personen som styrer London mindre betydningsfull i seg selv enn hva det signaliserer av nasjonale trender. Derfor betyr resultatet mer på partinivå enn på kandidatnivå. Om det blir Boris eller Ken – Londonpolitikken blir spennende å følge uansett.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb