Made in America

Det er et enormt media fokus på krigen mot terrorisme. USA, som den ledende nasjonen i jakten på Osama Bin-Laden og hans nettverk, får en massiv dekning. Men hva får Storbritannia og deres statsminister Tony Blair til å spille en så aktiv rolle?

USA og Storbritannia står side om side i kampen mot terrorisme. Helt siden den pågående operasjonen begynte, har Blair vært både vært tydelig og bestemt i sin retorikk – USAs kamp er like mye britenes kamp, som den er resten av verdens. Britiske tropper tar del i bombingen av Talibanregimet i Afghanistan, og har begynt å sende inn bakkstyrker sammen med amerikanerne. Hva skyldes denne voldsomme pågåenheten fra Blair? Overdriver han Storbritannias rolle i denne kampen? – andre NATO land er bare indirekte med, men på langt nær så aktive som britene.

I britiske medier blir Blair kalt USAs viktigste verdensambassadør. Han reiser rundt i verden og treffer en rekke allierte, og bruker sine internasjonale kontakter til å ha en finger med i det meste som skjer. Noen ganger tar han på seg rollen som militær forhandler, andre ganger som politisk diplomat. Han kan sende sin utenriksminister Jack Straw til Iran, han kan uformelt uttale seg til den arabiske Al Jazeera – TV nettverket Bin Laden bruker til sine taler – og han kan fritt hevde å være tilhenger av en palestinsk stat uten fare for å få svi innenrikspolitisk. Han kan videre fritt invitere statsledere eller andre politikere som kanskje vil være upopulære eller uvelkomne i USA. I tillegg er opposisjonen i Storbritannia – det konservative partiet med deres leder Iain Duncan-Smith i spissen – om enda mer USA vennlig enn Blair og Labour.

Og Blairs manøvreringsfrihet er i ferd med å gi ham heltestatus i USA. Amerikanske aviser roser hans innsats, og er over seg av begeistring for at han er villig til å løpe USAs ærend. Mange mener endog at han bedre representerer USA enn deres egen president George Bush. Mens Bush leter etter ord og sammenhenger i sine taler, er Blair klartenkt, klartalt og engasjert. Hans statsmannslignende kvaliteter har også vist seg suksessrike før både i Nord-Irland og under vestens bombing av Kosovo. Den Europeiske Unionen har også uttalt at de fullt ut støtter Blair og hans initiativ, og mener det er positivt at Unionen kan bruke ham som et felles talerør, spesielt på grunn av hans store innflytelse i Washington. Selv om forholdet mellom Blair og Bush ikke er så godt som forholdet mellom Blair og Clinton var, må vi huske på at Storbritannia tross alt er USAs viktigste allierte i Europa.

For Blair handler dette om diplomati på høyeste nivå. Han spiller ikke for galleriet for å skaffe seg popularitet og innflytelse. Han er ærlig og åpen, og uttaler seg gjerne personlig om sitt engasjement, og om verdens kamp mot terrorisme. I følge statsministeren, er det politikeres jobb å lede an i kampen mot terrornettverk, og, ikke minst, gjøre sitt for at folk føler seg så trygge som mulig. Han er av den klare overbevisning at selv om angrepene den 11. september var rettet mot USA, var dette like mye et angrep på hele den frie og demokratiske verden. Det var et angrep på de konvensjoner og idealer som den vestlige verden både tror på og lever etter. Tvillingtårnene i New York og Pentagon i Washington er sterke symboler på denne ideologien, noe som gjorde effekten av angrepene enda større.

Disse symbolene finnes også i Storbritannia. Derfor kunne like gjerne angrepene, i følge Blair, funnet sted der. Engasjement, tiltak og eventuelle lovendringer er derfor viktige bidrag for å unngå at dette skjer igjen. Britisk etterretning vet at slike nettverk også er utbredt i  Storbritannia, og argumentet er at det virker preventivt overfor disse at Blair statuerer et internasjonalt eksempel. Dessuten var det flest briter av de som ikke var amerikanere blant de omkomne etter angrepet i New York.

Men før man setter seg tilbake og erkjenner at Blair, akkurat for øyeblikket, er verdenspresidenten fremfor noen, kan det være interessant å se nærmere på grunnene til den foreløpig suksess.

Han har foretatt endeløse reiser rundt jorda for å bygge et nettverk av allierte i kampen mot terrorisme. Han fikk Pakistan med på laget, tross mye motstand blant landets innbyggere. Koalisjonen med Russland ble forhandlet frem med Vladimir Putin og andre arabiske stater i gulfen ble mer positive til koalisjonen etter møter med Blair. Han prøvde til og med å nå de sinte og aggressive muslimene, som støtter Bin Laden, ved å argumentere for sine og vestens synspunkter på arabisk TV. I tillegg har han i full åpenhet ryddet litt diplomatisk vei for president Bush som ikke har den internasjonale diplomatiske erfaringen.

Blair har så langt vist innsikt, mot og ikke minst klokskap i sitt diplomati. Men hva er det han har av kvaliteter som ikke andre vestlige statsledere besitter? Det finnes da andre med de samme forutsetningene for å gjøre en like god jobb som Blair.

Det later til å være to hovedtrekk ved Blairs karakter som gir han den store populariteten. For det første er det hans evne til å føle empati med andre mennesker. Han setter seg raskt inn i hvordan andre føler, og er dyktig til å sette ord på følelser. I tillegg er det hans egenskaper til å si de riktige tingene til riktig tid. Med andre ord hans taleegenskaper og PR-egenskaper. Kort etter katastrofen var et faktum 11. september, sa han at dette ikke var representativt for muslimer, men at det var et terrorangrep. Og mens andre famlet litt i blinde, hevdet Blair hardnakket at dette var en utfordring til resten av verden om å bekjempe terrorisme. Talene hans er spilt over hele den vestlige verden, og få, hvis noen, er i tvil om mannens talegaver.

Mot og handlekraft er viktige egenskaper i slik situasjon. Folk i Storbritannia ser ut til å like at Blair er en sterk internasjonal leder. En meningsmåling gjort 11. oktober viser at 72% av britene er fornøyd med måten Blair takler dette på, og 71% mener det riktig å stå side om side med USA. Men med Blairs innsats, er det ingen som er i tvil om at både han selv og Storbritannia som nasjon er mer utsatt for terror i tiden som kommer. I London er også parlamentet igjen samlet etter sommerferien, og selv om der finnes kritiske røster, er det relativt stor støtte til Blair, på tvers av partilinjene. Det gir i alle fall Blair en hvis trygghet for at det regjeringen gjør er riktig. I tiden som kommer vil det derfor være mye fokus på utenrikspolitikk. Spørsmålet som kanskje bør stilles til slutt er hva Storbritannia får tilbake for Blairs utrettelige innsats? Det er dog noe for tidlig å svare på.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb