Mot skotsk uavhengighet?

De skotske nasjonalistene er på fremmarsj. Blir Skottland den første nasjonen som forlater den britiske unionen?

3. mai er det valg til det skotske parlamentet, og det Skotske nasjonalistpartiet (SNP) er nå større enn Labour på meningsmålingene. Labour har vært Skottlands største parti i en evighet, og har hatt nasjonens førsteminister siden parlamentet nordpå ble gjenopprettet i 1999. Men i flere meningsmålinger de siste ukene, ligger SNP an til å bli det største partiet i parlamentet. Og SNP vil gjerne løsrive Skottland fra den britiske unionen. Valget finner sted 300 år og 2 dager etter at Skottland gikk inn i union med England.

SNP, med deres leder Alex Salmond i spissen, har lenge kjempet for løsrivelse fra unionen. Men støtten har variert fra det middelmådige til det katastrofale. Salmond har vært ute med det samme budskapet før, men har, sammen med alle dem som støtter skotsk uavhengighet, ved tre tidligere valg blitt skuffet. Dette er altså Salmonds fjerde valg, og partiet har nå annonsert at hvis SNP blir det største partiet i parlamentet, vil de legge frem uavhengighetsspørsmålet i en folkeavstemning før neste i 2011.

Mens mange i unionen, og også i Skottland, ikke har tatt SNP helt på alvor tidligere, er det all grunn til å gjøre det nå. Meningsmålingene taler nå sitt tydeligste språk på lenge. De fleste målingene som er kommet den siste tiden gir SNP en ledelse over Labour på ca 5 %. Hvis denne marginen holder seg til valget 3. mai, vil SNP bli det største partiet i parlamentet, men vil ikke ha stor nok oppslutning til å styre alene. Siden SNP definerer seg som Labours hovedmotstander, er det kun Liberaldemokratene som er igjen som en aktuell koalisjonspartner. Men Liberaldemokratene ser ikke uavhengighet som særlig aktuelt. Hvordan skal da SNP spille sine kort for å tiltrekke de nødvendige velgerskarene for å rent flertall i parlamentet? For det er valgresultat som legger grunnlaget for om partiet i det hele tatt kan legge frem en folkeavstemning om denne saken. Og når partiet går til valg med dette som fanesak, kan de vente at majoriteten av velgerne vil støtte partiet i en fremtidig folkeavstemning.

Men selv om det ser lysere ut for SNP enn på lenge, er det likevel langt frem, både i tid og oppslutning, mot en eventuell uavhengighet. SNP ligger på en oppslutning i underkant av 40 %, mens omtrent 30 % er tilhengere av total uavhengighet. Denne oppslutningen har vært relativt stabil siden indre selvstyre ble gjenopprettet i 1998. Omgjort til seter i parlamentet vil en oppslutning på ca 40 % gi partiet pluss minus 45 seter. Det totale antallet i parlamentet er 129, noe som gjør at SNP trenger 65 for å sikre et flertall alene. Men dette er altså et godt stykke unna, selv med en særs god valgkamp.

For valgsystemet er satt sammen på en slik måte at det vanskeliggjør rent flertall for ett parti. Blandingen av enkelt flertall basert på valgkretser (slik som valg til det britiske parlamentet) og forholdstallsvalg basert på partilister (slik som i Norge) gir en bred representasjon, men kompliserer ofte den utøvende politikken siden to partier må samarbeide. Med den relative størrelsen partiene i Skottland har hatt de siste årene, skal det ikke mindre enn et politisk jordskjelv til for at ett parti skal få flertall i parlamentet og i den skotske regjeringen.

Det var nok en baktanke med å lage et valgsystem som ikke ville gi klart flertall til ett parti. Indre selvstyre, som var sentralt på Labours politiske agenda på 90-tallet, på er et forsøk på å kontrollere den skotske separatismen og holde unionen samlet. Skottland er en nøkkel i så måte siden Wales, i overskuelig fremtid, ikke er interessert i å forlate unionen og Nord-Irland, på grunn av politisk delt befolkning, er et særtilfelle. Labour vil aldri gå inn for uavhengighet, siden partiet har vært Skottlands største helt siden Margaret Thatcher raserte mange gruver og fabrikker på 80-tallet.

I valgkampen så langt har både Tony Blair og Gordon Brown begge besøkt skotske Labour for å kaste glans over partiets kampanje. For slik meningsmålingene er for øyeblikket, trenger første minister Jack McConnell all hjelp han kan få. Da valgkampen begynte uttalte han at ”vi har bare 30 igjen til å redde det indre selvstyre.” Skulle Labour gjøre en dårlig figur i valget, vil det ytterligere legge press på at Blair tar sin hatt og går. Men enda viktigere – det vil være et hardere slag for Brown. Brown er, etter all sannsynlighet, Blairs etterfølger i tillegg til at han er skotsk og representerer en skotsk valgkrets i parlamentet i London. Bråk på hjemmebane er ingen god begynnelse på en eventuell statsministerkarriere.

Hvis Salmond holder helt inn til valget, må han nok presentere en klarere visjon for et uavhengig Skottland. Han har sagt at han ønsker å beholde pundet, og, så fort som mulig, begynne forhandlinger om oljereservene i Nordsjøen. Men han har også sagt at han støtter et eget engelsk parlament, noe som ikke finnes pr i dag. Han tror det vil styrke forholdet mellom England og Skottland, og at det er bedre for England å ha en god nabo enn en misfornøyd leieboer. Derfor må Salmond overbevise velgerne om at SNP er et godt sosialdemokratisk alternativ til Labour med et konkurransedyktig innhold. Hvis ikke ender SNP kun opp med proteststemmene, de som er frustrert over Labours politikk, både regionalt og nasjonalt.

Alle valg er viktige. Men noen er viktigere enn andre. For Skottland vil valget 3. mai gi en pekepinn både på hvor Skottland går, og hva prognosene er for unionen. Og det er ikke bare Salmond som trenger en visjon. Det gjør i høyeste grad også Labour, som i for lang tid har styrt Skottland på autopilot. Kanskje Labour skulle bruke litt av SNPs taktikk, nemlig kaste seg på kritikk av motstanderen. Politisk redaktør i skotske The Herald Douglas Fraser lanserer ideen om at kanskje Brown, når han eventuelt overtar tronen etter Blair, skulle lansere en folkeavstemning i Skottland selv, og satse på at resultatet ble ”nei”. Da hadde kanskje SNP vært parkert for en lang tid fremover. Tøffe tider krever tøffe tiltak, spesielt når SNP og Labour stort sett kjemper om de samme velgerne. 

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb