Slutt på freden i Nord-Irland?

De siste hendelsene i Nord-Irland har dessverre vært en appetittvekker for fanatiske terrorister som ønsker å velte fredsprosessen i provinsen. Med de siste drapene, og ikke minst den temporære utvisningen av Sinn Fein fra forhandlingsbordet, er det mye som tyder på at marginale terroristgrupper på begge sider av konflikten nå klarer å sette hele fredsprosessen i far. Etter at Ulsters politistyrke (RUC) for litt siden konkluderte med at IRA hadde forbindelser til to gatemord i Belfast tidligere i år, hadde ikke Nord-irlandminister Mo Mowlam og den britiske regjeringen i realiteten noe valg. Sinn Fein, som er IRAs politiske fløy, hadde brutt de såkalte Mitchell-prinsippene som krever at alle rundt forhandlingsbordet må avstå fra å bruke vold. Da RUCs etterforskning var avslutte, og det viste seg at IRA var innblandet, gikk Sinn Fein rettens vei for å forbli i forhandlingene. De hevdet at partiet ikke kunne stilles til ansvar for drapene, og at IRAs våpenhvile enda stod ved lag. Men til liten nytte. Den irske og den britiske regjering hadde liten manøvreringsmulighet, spesielt ettersom Ulsterdemokratene (UDP) allerede hadde blitt utvist for brudd på samme prinsipp i januar. Å gjøre unntak for Sinn Fein ville fremprovosert sterke reaksjoner i unionistkretser, i tillegg til at det ville undergravd RUCs stilling som provinsens uavhengige politi. Men alle vet forhandlingen og fredsprosessen trenger Sinn Feins tilstedeværelse, og at fredelig løsning nesten er umulig uten dem.

Den offisielle holdningen er likevel at man er nærmere en løsning nå enn man har vært på over en generasjon, og selv etter de siste ukers forløp uttalte Mowlam nylig at hun enda tror på løsning før regjeringens tidsfrist løper ut i mai. Drapene de siste ukene viser dog at flere terroristfraksjoner ønsker seg tilbake til væpnet kamp, og igjen ønsker å bruke det som middel for å oppnå sine politiske mål. Det som skremmer politikerne er at flere og flere, både katolikker og protestanter, nå slutter seg til utbrytergrupper som ikke omfattes av våpenhvilen. I mange miljøer er det nemlig stor misnøye med at fredsforhandlingene ikke har tilstrekkelig fremgang, og ikke minst, mangler politisk substans. Enkelte anonyme kilder hevder også republikanerne etter en mulighet til å komme ut av forhandlingene før de måtte ta stilling til de fremlagte forslagene om provinsens fremtid. Det er selvsagt ingen hemmelighet at de foreløpige signalene går i retning av at Nord-Irland skal forbli konstitusjonelt medlem av unionen, så lenge et flertall av befolkningen ønsker dette. Disse signalene går på tvers av republikanernese om et gjenforent Irland, og for ikke å sette Sinn Fein-ledelsen i en ”foræderisk” posisjon, var brudd på ikke-vold prinsippet kanskje én av løsningene. Slike taktiske vurderinger finnes på begge sider av forhandlingsbordet, noe som betyr at politikerne må ligge i forkant av partenes planlegging. Dette viser hvor skjør hele prosessen er, og hvorfor tilbakeslag fort kan spille en politisk løsing ut over sidelinjen.

Og håpet om en fredlig løsning fikk seg en alvorlig knekk da en utbrytergruppe fra IRA, den Irske Frigjøringshær (INLA) like før jul skjøt og drepte den beryktede Billy Wright, leder for Lojalistenes Frivillige gruppe (LVF) inne i Maze-fengslet utenfor Belfast. Verken INLA eller LVF støtter den republikanske og lojalistiske våpenhvilen, og ønsker å markere at seg som seperate bevegelser. LVF er en utbrytergruppe fra Ulster Frivillige Styrke (UVF), som er en de største halvmilitære lojalistgruppene. LVF, som kjemper for at Nord-Irland skal forbli i unionen, godtok ikke den lojalistiske våpenhvilen som trådte i kraft høsten 1994, og motarbeider nå både katolikker og protestanter som tror på fredsprosessen. INLA har samme holdning som LVF, men er en katolsk terrororganisasjonsom ønsker Nord-Irland gjenforent med Irland

For et det er ikke å legge skjul på at fredsforhandlingene, som startet i september i fjor, har hatt liten fremgang. Selv om en rekke plenumsmøter er avholdt, både i Belfast, London og Dublin, med alle parter tilstede, har de to hovedpartene lojalistene og republikanerne, verken sett eller snakket med hverandre. De bilaterale møtene, som skulle begynne i midten av november, har latt vente på seg, og for øyeblikket er det mye som tyder på at disse blir lagt på is. Etter de siste måneders hendelser, er det andre prioriteringer som er viktigere.

Foreløpig er det altså pessimistene so har fått rett i sine antagelser. Etter at IRA erklærte våpenhvile i juli i fjor, noe som var en klar betingelse for deltagelse i fredsprosessen, er det mange på begge sider av konflikten som fnyser av de optimistiske vendingene til Mowlam og statsminister Tony Blair. Folk flest i Nord-Irland mener tidsplanen er altfor ambisiøs, og at en flere hundreår gamme konflikt knapt nok kan løses på et snaut år. I følgen kritikere vitner et slikt ambisjonsnivå enten om en ganske stor posisjon politisk naivitet, eller rett og slett mangel på kunnskap om hva denne konflikten egentlig dreier seg om.

Selv om man ikke skal undervurdere og avskrive de tiltak som Blair-regjeringen har satt i gang, har man gjentatte ganger sett at motsetningene ulmer under overflaten. Vold, hat, mistror og gjengjeldesesaksjoner har ligget latent i provinsen siden den ble opprettet i 1921, og oppvoksende generasjoner kjenner knapt nok noen annen hverdag. Da må det mer til enn at Sinn Fein snakker om brødrekjærlighet, at IRA erklærer våpenhvile, at lojalistene moderer sine årlige marsjer, at Sinn Feins Gerry Adams besøker Blair i Downing Street, at antall britiske tropper i provinsen synker og at politikere begynner å snakke på en sivilisert måte. For bak fasaden er situasjonen, som vi nå har sett, en helt annen. Der hersker ingen forsonlige tanker om fred og fordragelighet, men en mentalitet som viser liten respekt for fredsprosessen. Opptrappingen av volden kaster mørke skygger over fredsprosessen, og spørsmålet er nå hvor mange tilbakeslag samtalene kan tåle før provinsen igjen kastes ut i et inferno avvold og drap

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb