Ti år uten Diana

Det er ti år siden prinsesse Dianas tragiske død. Hennes minne lever likevel i beste velgående.

Da prinsesse Diana omkom under tragiske omstendigheter i Paris 31. august 1997 ble hun over natten omgjort til et ikon. Livet hennes fortsatte i folks minner, og hun ble hyllet som den humane delen av en ellers så stive og pompøs dronningfamilie som mange mente hadde vendt henne ryggen etter skilsmissen fra prins Charles. Ingen kunne fatte at drømmeprinsessen var borte, og all omtalen, spekulasjonene og skriveriene har udødeliggjort karakteren Diana som enda, etter hennes død, av mange blir sett på som en viktig del av det britiske monarkiet.

Rett etter Dianas død var det mange republikanere som gned seg fornøyd i hendene. De trodde monarkiets siste time var kommet, spesielt når familien ikke klarte å uttrykke og dele den sorgen som åpenbart var i folket. Aviser skrev spalter opp og spalter ned om monarkiets fall, og meningsmålingene støttet republikanerne. Hvordan skulle monarkiet overleve denne krisen? – særlig når den nakne sannhet kom ut om hvordan dronningen og hennes familie hadde behandlet henne. Denne sannheten vedvarte hele uken mellom dødsfallet og begravelsen – uken som blir kalt ”Dianauken”.

En rekke bøker, tv-serier og dokumenterprogrammer har kjempet om ”Dianasannheten” i ti år og presentert den ene konspirasjonsteorien etter den andre. Var det Charles som hadde tatt henne av dage? Var det etterretningen? eller var det faren til Dodi, Dianas kjæreste, som sto bak? Spørsmålene har vært mange, men svarene har vært få. Den kanskje mest kjente tolkningen av hendelsene i den nevnte uken er filmen The Queen som viser hvordan statsminister Tony Blair tok saken i egne hender da dronningfamilien enten ikke forsto eller ville forstå folkets reaksjon.

Og fiksjon eller ikke, det er kanskje det som sitter best igjen i folks bevissthet fra denne uken – at Tony Blair tok styringen i dronning Elisabeths fravær. Hans uforglemmelige tale på plenen, da han refererte til Diana som ”folkets prinsesse”, hvor Blairs ansikt så ut til å bære hele nasjons sorg. Og mens oppslutningen rundt monarkiet dalte, var Blairs presidentlignende oppførsel høyt respektert og svært godt likt. Statsministeren, som hadde kommet til makten bare noen måneder tidligere, visste hvordan han skulle styre nasjonens følelser, og republikanerne trykket Blair til sitt bryst.

Diana Spencers eventyr begynte i 1981 da hun giftet seg med Storbritannias tronarving, prins Charles. Ekteskapet skrantet gjennom hele 80-tallet, og paret ble separert i 1992 og offisielt skit i1 1996. Monarkiets fremtid hadde plutselig gått på steingrunn, og ryktene om utenomekteskapelige affærer svirret rundt i mediene. Den vanligste oppfatningen var at Diana hadde blitt behandlet dårlig både av Charles, dronningen og mannen, prins Philip. At hun var et offer for mangel på omsorg og kjærlighet, og at Charles sitt forhold til Camilla Parker Bowles var helt ødeleggende. Folkets sympati lå hos Diana som hadde blitt offer for krefter hun ikke kunne kontrollere eller påvirke. Hun ble sett på som folkets representant i dronningfamilien, selv om hun var av adelig ætt. Hun levde ikke noe ordinært liv før hun giftet seg med Charles, selv om mange briter likte å tro det. Det passet inn i eventyret om Askepott, og folk kunne identifisere seg med henne - hun vant prinsen og halve kongeriket!

Etter hvert som årene gikk, endret mange oppfatning. Diana var kanskje ikke så uskyldig som ansiktet hennes ga inntrykk av. Dypdykk i hennes liv avslørte mange forhold til prominente og mindre prominente menn. Folk fikk også mer innblikk i hvordan Diana selv brukte mediene i en maktkamp mot dronningfamilien, og hvordan hun selv hadde bygd opp historien om seg selv. Endret fokus fra mediene gjorde sitt til at mange endret oppfatning, og folk begynte å forstå at forholdet mellom Diana og tabloidene især var mer likeverdig enn først antatt.

Noe annet som har endret seg i løpet av de ti årene er oppslutningen rundt monarkiet. De sterke reaksjonene rett etter Dianas død, og håpet om se Blair bekle presidentembete styrket arbeidet i de republikanske organisasjonene. Men de sinte hordene støttet ikke tanken om republikk særlig lenge. De som slo hånden av dronningen da Diana døde, var like støttende som de hadde vært avvisende da dronningmoren døde fem år senere. Støtten til monarkiet var igjen på vei oppover da dronningen feiret sitt 50-års jubileum bare noen måneder etter morens død.

Ti år etter er støtten bare forsterket, og monarkiet står sterkere nå enn på lenge. Det republikanerne trodde og håpet skulle bli slutten på monarkiet ble det motsatte. Mye av den fornyingen og moderniseringen monarkiet har gått gjennom på disse årene, er vesentlig på grunn av det som skjedde rundt Dianas død. Charles er gift på nytt med Parker Bowles, få snakker om at Charles ikke lenger er et passende kongeemne og den andre ”overskriftsprinsessen” Sarah Ferguson er flyttet til USA. Dermed ble monarkiet kanskje redded av Dianakrisen og ikke ødelagt av den, som mange kanskje ville trodd. Som tidsskriftet The Economist skriver; ”Med å dø på den måten hun gjorde ble hun udødeliggjort som en Queen of Hearts. Men som sant er ble hun en karnevalsdronning; regent for en midlertidig uorden som da den gikk over, etterlot den gamle ordenen (monarkiet) intakt, eller enda sterkere”.

Mytene om Diana er mange, og de ser ikke ut til å avta. Bildene av eventyrprinsessen, som mange briter har på netthinden, forsterker seg etter hvert som årene går. Flere og flere aktører hiver seg inn i kampen om sannheten når det gjelder hva som skjedde med Diana og Dodi al-Fayed en mørk augustnatt i Paris i 1997. Mange vil ha en bit av prinsessens ettermæle, og hvis noen tror at de som kjemper den kampen vil lyse fred over hennes minne, tar de skammelig feil. Diana var en offentlig person da hun levde – en person som oppfylte manges drømmer, ønsker og kanskje håp. Men hun er i enda større grad blitt en offentlig person etter sin død. For folk ønsker å huske Diana som den litt naive, unge og pene prinsessen som hadde et stort hjerte for mennesker som hadde det vanskelig. De mørkere sidene, som er mer kommet frem i ettertid, ønsker folk å glemme eller ikke forholde seg. Diana var høyt elsket da hun levde, men er blitt enda større etter at hun døde. Ikoner blir større enn selve livet, og Diana ser ut til å være på god vei til å bli et av de største.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb