Forbrytelse og straff

Alle de utspurte i News International bedyrer sin uskyld. Cameron beklaget indirekte for sin ansettelse av Andy Coulson, og sa han ikke hadde ansatt han hvis han visste det han nå vet. Sammensuriet mellom media, politiet og politikken fortsetter.

Alle er uskyldige inntil det motsatte er bevisst, heter det etter rettslige prinsipper. Dette er et prinsipp statsminister David Cameron har brukt hyppig de siste ukene etter at telefonavlyttningsskandalen har avslørt uetiske, umoralske og uansvarlige forbindelser mellom politikere, politiledere og medlemmer av utvalgte medier. Onsdag ble underhuset samlet nok en gang for å diskutere denne saken. Tirsdag var det høringer av Rupert og James Murdoch, Rebekah Brooks og de to avgåtte politisjefene Paul Stephenson og John Yates. Mange hadde store forventninger til at vesentlig informasjon skulle komme frem, og at høringene kunne kaste et klarere lys om hvem som visste og vet hva. Men høringene kastet ikke noe særlig nytt lys over saken, og svarene fra de mektige personene som satt på avhørsbenken ble preget av at det er rettslige etterforskninger og prosesser som foregår. Dermed var det flere spørsmål som ikke kunne besvares med henvisninger til de pågående rettergangene. Det la en åpenbar demper på høringsseansene.

Onsdagens debatt i underhuset var mer interessant og livlig. Cameron innrømmet indirekte at det var en feil å ansette Coulson, og sa at han ikke ville ansatt han hadde han visst hva offentligheten nå vet. Dette hadde Labour-leder Ed Miliband lenge presset på for å høre, og selv om Miliband nok ønsket en mer direkte beklagelse, er dette det lengste statsministeren kunne gå under omstendighetene. Etterforskningen vil vise om bevisene etter hvert igjen lommer i Camerons retning. Den politiske delen av denne saken har vist en offensiv Labour-leder som har gjort en god jobb ved flere anledninger i underhuset. Milibands direkte spørsmål til Cameron i de siste ukene viser hans gode innsikt i saken, og at han er i ferd med å lære det politiske spillet og redefinere sin posisjon som Labour-leder. Likevel skal Miliband være forsiktig med å kjøre Cameron for hardt angående Coulson. Coulson er ikke lenger ansatt hos Cameron, mens Miliband enda har en tidligere News International og The Times journalist ansatt som sin sjefsstrateg, nemlig Tom Baldwin.

Høringene av far og sønn Murdoch ble preget av en paikastende demonstrant. Frem til det øyeblikket hadde høringene avslørt lite nytt, og spesielt svarene fra Rupert var preget av mangel på kjennskap til detaljer, enstavelsesord og informasjon han ikke husket. Han var tydelig preget av stundens alvor, og sa tidlig at ”at dette var den mest ydmykende dagen i mitt liv”. Noe skyld derimot ville ikke mediemogulen ta på seg. Han dyttet ansvaret nedover i organisasjonen og sa at ”de han stolte på, og de som stolte på dem igjen, hadde sviktet ham”. Han ville ikke fratre sin stilling, siden han mente han selv var den beste til å rydde opp i denne skandalen. Sønnen James virket villig til å utdype farens korte svar, men heller ikke han kom med informasjon som ga inntrykk av at han hadde noe mer detaljert oversikt over det som hadde skjedd. Han var likevel ikke så forvirret som faren, og var villig til å bistå i de forksjellige granskningene som er og vil bli igangsatt. Dermed var bordet dekket for den personen en antok hadde førstehåndsinformasjon om arbeidsmetoder, etikk og moral i News of the World, tidligere sjefredaktør Brooks.

Brooks, som også er under rettslig etterforskning, virket mer oppbrakt og utslitt enn sine to mannlige kolleger. Hun hadde assistanse fra en jurist siden hun er arrestert, men foreløpig ute mot kausjon. Men lite kom også ut av hennes høring, og det var kanskje det mest overraskende. Hvordan kan en redaktør, med en så hands-on lederstil som Brooks, ha unngått å vite om disse journalistiske metodene når et så stort antall tidligere ansatte i hennes redaksjon har lekket om de forferdelige arbeidsforholdene i avisen? Hvis ikke hun visste, hvem visse da? Med en bakgrunn som sjefredaktør i både News of the World og The Sun og leder av News International i Storbritannia, er det ingen andre som burde visst bedre om telefonavlyttningen. Likevel hevdet hun at hun handlet raskt når hun fikk rede på det, og hurtig ba ofre om uforbeholden beklagelse.

Det er naturlig nok umulig å vurdere sannhetsgestalten i det som kom frem under tirsdagens høringer. Men alle som fulgte seansen, så også briter, var enige om at det var ved Brooks sin høring at det ble hengende mest tvil. Det kan være fordi folk ikke trodde på den hun sa, eller at det hun valgte å si kom som et resultat av den pågående etterforskningen. Dermed er det ikke sikkert at svarene hennes var overlagte forsøk på å vri seg unna sannheten, slik hun så den, men at hun av juridiske grunner ikke kunne gi de svarene høringspanelet hadde ønsket eller håpet på.

Onsdagens ekstraordinære debatt i underhuset viste det britiske politiske spillet på sitt beste. Det var temperatur, engasjement og talevilje på begge sider av huset. Camerons strategi var åpenbart å gjenvinne sin autoritet og ta tilbake noe det initiativet han hadde mistet til Miliband. De siste to ukene har nemlig statsministeren ligget et par hestehoder bak sin opposisjonskollega. Camerons gode opptreden onsdag var likevel skjemmet av to alvorlige heftelser; den ene gjaldt eventuelle samtaler med representanter fra News International om Murdochs ønskede oppkjøp av BSkyB og hvilket selskap som ble leid inn for å gjøre undersøkelsesjobben på Coulson før han ble ansatt i det konservative partiet i 2007. På spørsmålet om BSkyB han hadde vært diskutert med Brooks på ett eller flere av de 26 rapporterte møtene mellom de to, svarte han vagt at han ikke hatt ”upassende samtaler om emne”. Videre nektet han å si navnet på firmaet det konservative partiet hadde brukt i ansettelsesprosessen av Coulson, selv om han fikk gjentatte spørsmål om dette. Da Coulson ble ansatt i Downing Street i fjor, skal han øyensynlig heller ikke ha gjennomgått en topp sikkerhetsklarering. Med disse manglene i Camerons svar, falt hans appell om åpenhet i denne saken litt sammen.

Nå tar parlamentarikerne ferie, men det gjør nok ikke saken på en god stund enda. Forbrytelsene som er blitt begått blir etterforsket og forhåpentligvis blir de skyldige straffet for sine lovstridige handlinger. Skulle noen av granskningene eller etterforskningene komme Camerons vei, vet han at det enda er en del spørsmål som må besvares, og da på en bedre måte enn han gjorde onsdag.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb