Kampen om den britiske unionen

Ligger det an til at Skottland forlater unionen? Storbritannia har eksistert siden 1707 og nå krangler London og Edinburgh om hvem som skal legge de rettslige føringene for en folkeavstemning om Skottlands fremtidige medlemskap i unionen.

Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) styrer det skotske parlamentet i Edinburgh. Partiets leder, førsteminister Alex Salmond har lenge hatt skotsk uavhengighet øverst på sin politiske agenda, selv om partiet langt fra er et en-saks parti. Da makt ble desentralisert til tre av Storbritannias fire nasjoner(kalt ”devolution”), Skottland, Wales og Nord-Irland, under tidligere Labour-statsminister Tony Blair på slutten 1990-tallet, ble valgsystemet til det skotske parlamentet laget slik at det nærmest var umulig for et parti å få flertall alene. Dette trosset SNP ved forrige valg i 2011, og styrer nå Skottland med en flertallsregjering for første gang siden parlamentet ble gjenopprettet i 1998. SNP gikk til valg i fjor på å få et mandat av den skotske opinionen om å avholde en folkeavstemning om Skottlands fremtid i unionen. Partiet ønsker en avstemning høsten 2014.

I Westminster sitter en britisk koalisjonsregjering med en konservativ statsminister, David Cameron, som er svorne tilhengere av unionen og som mener at både Skottland og Storbritannia er sterkere samlet enn splittet. Cameron har gjentatte ganger gitt sin fulle støtte til unionstanken, og det konservative partiet er historisk et unionsparti, som også på 90-tallet kjempet mot ”devolution”. De var den gang av den oppfatning at unionen var best tjent med at alt ble styrt fra London, og desentralisering av makt ville føre til, det vi nå ser, en søken etter selvstendighet. Alle de tre største britiske partiene, Labour, de konservative og Liberaldemokratene, er tilhengere av unionen og ønsker at Skottland skal forbi ved sin lest. Likevel må de anerkjenne SNPs ønske om folkeavstemning siden de ved valget i 2011 fikk flertall i det skotske parlamentet. Den demokratiske konsekvensen av det, er i følge Cameron, at skottene er berettiget til en folkeavstemning.

Men der stopper også enigheten. For Salmond mener det er opp til skottene selv å bestemme når avstemningen skal være og hva slags spørsmål den skal inneholde. SNPs ideologiske overbevisning tilsier at skottene gikk inn i unionen frivillig i 1707, og da burde det være opp til skottene selv å bestemme en eventuell retrett. Med et enkelt flertall skulle den saken, i følge SNP, være avklart.

For den britiske regjeringen er ikke spørsmålet så enkelt. I følge Cameron er det parlamentet i London, som er over det skotske i rang, som sitter med den juridiske og politiske råderetten i saker som angår konstitusjonen og unionen. Hvis Skottland skal ha den råderetten på egne hender, må parlamentet i London gi Edinburgh det mandatet. Og det er ikke London uten videre beredt til å gjøre. Det er fordi London og Edinburgh er uenige om hvordan og når avstemningen skal holdes. Her er det verdt å merke seg at uenighetene ikke dreier seg så mye om konstitusjonelle spørsmål, men om en politisk kamp verken Cameron eller Salmond har råd til å tape.

Salmond ønsker avstemmingen så sent som mulig i dette parlamentet så partiet kan kjøpe seg litt tid for å få større oppslutning om selvstendighet i befolkningen. I de siste meningsmålingene gir bare pluss minus 30 % av befolkningen uttrykk for at de støtter løsrivelse, noe som er langt under den 50 %-grensa Salmond trenger. SNP har antydet at de ønsker avstemningen høsten 2014 slik at de naturlig nok kan drive sin politiske kamp så lenge som mulig. Videre ønsker SNP at skottene i samme avstemning skal kunne stemme over om de ønsker maksimalt selvstyre, det som går under betegnelsen ”devolution max”. Denne ordningen vil sørge for at Skottland forblir i unionen, men de vil ha full økonomisk frihet. Salmond ønsker dette fordi han nok innser at det blir vanskelig å innkassere en full seier med løsrivelse fra unionen. ”Devolution max” vil likevel være en solid delseier, noe som eventuelt vil føre at Salmond står igjen som en seierherre uansett. Med en slik delseier, vil Salmond bli sett på som en skotsk helt som nok en gang utfordrer unionens maktelite i London.

Den britiske regjeringen, på andre siden, ønsker en avstemning så fort som mulig. De øyner muligheten for en politisk seier for unionen siden det enda er nokså klart mindretall for løsrivelse. Dessuten ønsker de ett enkelt spørsmål på stemmeseddelen; ’ja’ eller ’nei’ til uavhengighet. Cameron har kastet en brannfakkel nordover, og i nord ser mange skotter en britisk statsminister som prøver å diktere hva som skal skje i Edinburgh. Og en ting er at koalisjonsregjeringen vil være klare i dette spørsmålet, men det går en grense for hvor langt Cameron skal gå før det fører til en solid ”backlash” og større oppslutning både for SNP og for løsrivelse. Derfor må Cameron balansere sine budskap nordover slik at det ikke blir han som sitter igjen med svarteper og indirekte blir skyld i at Skottland forlater unionen. Kampen om unionen er i gang, og spørsmålet er hvem som får viljen sin, London eller Edinburgh eller om de klarer å komme frem til et kompromiss. For folkeavstemningen kommer, men det er enda uklart når og i hvilken fasong.
[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb