Kollaps i sentrum

Siden valget i 2005 har britiske politiske partier kjempet om velgere i sentrum. P ti r er det politiske landskapet endret, og ingen av partiene, heller ikke de to store, ser ut til f flertall alene i underhuset ved valget 7 mai.

Alle meningsmlingene peker i samme retning, hverken Labour eller de konservative ligger an til f flertall alene nr britene gr til urnene 7. mai. P ti r har velgerne forlatt sentrum av politikken og omfavner n flypartier i strre grad enn noen gang tidligere i britisk politisk historie. Det har endret landskapet betraktelig, spesielt for de to store partiene, som ikke gjenkjenner den politiske oppfrselen til sine kjernevelgere. Den politiske retorikken har endret seg i takt med dette, og vi ser n en politisk kommunikasjon som m ta hensyn til andre og flere partier og ikke bare til hovedmotstanderen.

Etter at David Cameron ble leder av det konservative partiet i 2005, frste han partiet ned mot det politiske sentrum. Der l allerede Labour, som gjennom hele 1990-tallet hadde modernisert partiet og, ikke minst, sin appell under Tony Blair og Gordon Brown. Helt fra Labours brakseier i valget i 1997 kjempet de to store partiene om de samme velgerne ettersom den frste vei - kapitalismen - og den andre vei - sosialismen - hadde endret seg. Sosiologen Anthony Giddens skrev om den tredje vei, en sammensmeltning av de to. Den nye veien og dertil politiske retorikk skulle mte britenes utfordringer p begynnelsen av det 21. rhundre. Utvilsomt, s lyktes Labour p denne nye veien, "alle" stemte Blair, som vant tre valg p rad, men som senere ble fordrevet fra partiet hovedsakelig p grunn av Irak-fadesen.

I valgkampen i 2010 meldte et tredje parti seg p i kampen om tiltrekke seg velgerne i sentrum, det mest naturlige sentrumspartiet av dem alle, Liberaldemokratene. Deres leder Nick Clegg, som har vrt visestatsminister i koalisjonen med de konservative siden 2010, gjorde egenhendig, gjennom tre tv-debatter, partiet nesten like stort p meningsmlingene som de to store. Dessverre for Liberaldemokratene sviktet velgerne dem p valgdagen og partiet mistet faktisk fem representanter i forhold til valget i 2005. Og selv om partiet gikk i regjeringskoalisjon sammen med toriene, og dermed var i posisjon for frste gang, har partiets oppslutning vrt i fritt fall siden. Partiets kollaps er synonymt med kollapsen i sentrum ettersom det politiske landskapet er endret fra vre sentrumsorientert til dekke et mye strre spekter, et spekter f hadde trodd var mulig bare for et par r siden. N drifter ikke bare velgerne mellom Labour og de konservative, men utilfredshet frer til at de to store partiene lekker i alle ender. Toriene mister velgere til UKIP (UK Independence Party), Labour mister til de grnne, til UKIP og til de skotske og walisiske nasjonalistene mens sprekken i sentrum sender Liberaldemokratenes velgere i alle retninger.

Sprsmlet nr slike endringer skjer, er om det er skalt populistiske endringer som forekommer eller om de kommer til vise seg vre mer permanente. UKIPs politiske budskap om begrense immigrasjonen og melde Storbritannia ut av EU har tiltrukket velgere p kryss av det politiske landskapet. De grnne som naturlig nok fokuserer p et  brekraftig samfunn, et samfunn p 63 millioner mennesker p et lite areal land, trekker velgere frst og fremst fra Labour. Dette vises ogs i de tre nasjonene utenfor England - Skottland, Wales og Nord-Irland - hvor regional og lokal tilhrighet gjr utslag i kende oppslutning rundt nasjonalistpartiene p bekostning av de to store. Fr viste dette fenomenet seg i strre grad i lokale valg enn nasjonale, men n viser tendensene at nasjonal politiske identitet m vike for regional - og lokal identitet, ogs i parlamentsvalg.

Utviklingen politisk speiler et annet sprsml som har vrt mer diskutert de siste rene enn p mange tir, nemlig om den britiske unionen er ferd med sprekke. I september 2014 stemte skottene over om de skulle forlate unionen, Wales nsker mer makt til sin folkeforsamling i Cardiff mens unionistpartiene i Nord-Irland nsker tettere bnd til Westminster. I tillegg er det mange byer og distrikter i England som mener det er en konstitusjonell feilvekting mellom England og de tre andre nasjonene. England er per dags dato den eneste nasjonen uten et eget parlament. 

Dermed er rets valg historisk i den forstand at det eneste det er enighet om er at ingen av de to store partiene fr flertall alene, med andre ord at en styrer mot det som kalles et Hung Parliament. Spekulasjonene har dermed versert lenge om hva slags regjeringskoalisjon som kan styre Storbritannia etter valget. Hvem kan styre med de konservative utenom Liberaldemokratene? Og hvem vil samarbeide med Labour? Forelpig er ikke UKIP velkommen inn i en konservativ regjeringskoalisjon, Labour kan ikke samarbeide med et parti - de skotske nasjonalistene - som vil splitte unionen. Ingen kan lukke eller pne drer til noen partier, for det er i strst grad valgresultatet som vil avgjre hva partiene vil bli tvunget til gjre etter 7. mai.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan g i opplsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb