Skotske nasjonalister med trumfkort i britisk valg

I Storbritannia er meningsmlingene foran parlamentsvalget 7 mai stabilt ustabile. Hverken Labour eller de konservative ser ut til f flertall i underhuset. Og tungen p flertalsvtektsklen er det forelpig de skotske nasjonalistene som har.

Det britiske politiske systemet, og ikke minst valgsystemet, er formet for sterke flertallsregjeringer. Hvem husker ikke Margaret Thatchers og Tony Blairs evner til utnytte systemets strukturer utstede nyvalg da de var som mest populre. Sammen vant de seks valg, tre hver, og dominerte hver sine tir med en maktbase og gjennomslagskraft som det britisk politiske systemet muliggjr. Men siden Blairs siste valgseier i 2005, via valget i 2010, har det politiske landskapet fullstendig endret karakter inn mot valget 7. mai. Fra to klare politiske alternativer i 2005 til tre i 2010, hvorav to av dem gikk i koalisjon, til tte partier som alle kan pvirke eventuelle regjeringsalternativer etter valget i r. Bde Liberaldemokratene, UKIP, de grnne, de skotske (SNP) og walisiske (Plaid Cymru) nasjonalistene og Det demokratiske unionistpartiet i Nord-Irland kan vre med pvirke om det blir Labours Ed Miliband eller de konservatives David Cameron som blir britenes nye statsminister.

Det er likevel ett parti som forelpig ligger an til f en nkkelrolle hvis de siste ukers meningsmlinger skal legges til grunn for sp selve valgutfallet - nemlig SNP. De skotske nasjonalistene og spesielt partiets leder Nicola Sturgeon har til n gjort en formidabel valgkamp og ligger p det skrivende tidspunkt an til vinne omtrent 50 av Skottlands totalt 59 seter i det 650 seters store underhuset i London. Ved valget i 2010 vant SNP 6 seter mens Labour, som alltid har sttt sterkt i Skottland, vant 41. N ser alts Labour ut til bli utradert i en av sine sikre bastioner, og i lys av dette er det to momenter som m belyses: hva skyldes denne store bevegelsen i den skotske opinionen? og hva slags nkkelrolle kan SNP f i tilfellet et Hung Parliament - alts et underhus som ikke har et parti med rent flertall?

I september i fjor tapte SNP det skotske uavhengighetsvalget ved at et flertall av skottene i en folkeavstemning sa ja til forbli i unionen med England, Wales og Nord-Irland. Frsteminister og davrende partileder Alex Salmond trakk seg til fordel for Sturgeon som mange mente ville f en vanskelig, om ikke umulig, oppgave lege srene etter den splittende avstemningen. Men p rekordtid har Sturgeon gjenreist partiet til nye hyder med bde vre en samlende leder for partiet og en frontfigur skotter generelt ser som den beste forsvarer av skotske interesser i London. Snuoperasjon har vrt bemerkelsesverdig og SNP har frst og fremt stjlet velgere fra Labour, partiet SNP tradisjonelt har kjempet mot. I kjlvannet av folkeavstemningen ble nasjonen lovet utvidede fullmakter, srlig konomiske, samt en strre grad av politisk selvstyre. Slik forholdet mellom London og Edinburgh har vrt de siste rene, er det ikke overraskende at opinionen stiller seg bak SNP, men det som er overraskende er graden av sttte og den totale kollapsen Labour er i ferd med oppleve i nord.

Sprsmlet er dermed hva denne endrede velgeratferden i Skottland kan fre til nr stemmene over hele Storbritannia er talt opp etter valget. Sturgeon har uttalt ved flere anledninger at hun nsker gjre alt i verden for unng en ny tory-regjering, og hun var like krystallklar i den andre TV-debatten at hun nsket samarbeid med Miliband og Labour. Men her er det flere momenter og scenarier som m ses p.

I samme TV-debatt takket Labour og Miliband pent nei takk til eventuelt regjerings-samarbeid med SNP. Fra Labours ststed er dette forstelig fordi skotter ikke br stemme SNP hvis de nsker en Labour-ledet regjering. Da m de stemme Labour. Labour kan nemlig oppleve bli s svekket i Skottland p bekostning av SNP at de ikke blir det strste partiet i underhuset. Da er det antagelig de konservative som blir strst, og det betyr at stemmer til SNP frer til en svekkelse av Labour som igjen frer Cameron tilbake til Downing Street som statsminister. Ironisk nok er det jo dette Sturgeon ikke nsker: en ny tory-regjering i London.

I tillegg er det vanskelig for Labour samarbeide med et parti som nsker bryte opp unionen. Selv om SNP ikke ndde sitt ml i september, er det flere i Skottland som ser for seg en ny folkeavstemning innen tre r, noe en s som utenkelig for bare fire mneder siden. Skulle Labour p det nvrende tidspunkt signalisere at de nsker et SNP-samarbeid ville det vre nok et dolkestt fra egne velgere, denne gang i England og Wales. Dermed kan det godt vise seg at Labour vil samarbeide med SNP etter valget, men det ville vre undergrave eget parti og politisk ststed annonsere en slik allianse n.

Konstitusjonelle eksperter er usikre p hva SNPs voldsomme fremgang vil fre til, bde i forhold til unionen som sdan og i en eventuell regjeringskabal etter valget. Sturgeon sitter p et trumfkort ekspertene ikke helt vet hvordan hun kan bruke, gitt at partiet er et skotsk nasjonalistparti. Der ligger frst og fremst den konstitusjonelle utfordringen for en Westminster-koalisjon etter valget. I partiledermlinger er hun ogs den mest populre for yeblikket, men det hjelper lite for velgerne i Skottland, for hun stiller ikke til valg i dette parlamentsvalget. Hun er Frsteminister i Skottland og stiller frst neste r som kandidat for sitt fremadstormende parti i valget til det skotske parlamentet. For SNP er det ingen tvil om at valget 7 mai i r er et mellomvalg, selv om de alts forelpig ligger an til sitte i vippeposisjon i det Westminster-parlamentet som alts er overordnet det skotske.  

 

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan g i opplsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb