Labour dagen derp

Et par uker etter Labours medlemmer stemte frem Jeremy Corbyn som leder av partiet, er det mange som lurer p hva de gjorde og hvordan dette skal g.

Med en svimlende oppslutning p 59,4 % ble Jeremy Corbyn valgt til ny Labour-leder 12. september. De siste tre ukene av valgkampen ble en parademarsj for Corbyn hvor alle meningsmlingene klart pekte i retning av seier. Alle i partiet, i opinionen og i Labours parlamentsgruppe hadde tid god nok til forberede seg p hva som ville skje. Et par uker senere, ser det likevel ut som om folk i partiet er overrasket over det som skjedde, og til med blant Corbyns stttespillere er det n mange som lurer p hvordan dette vil g. Partiets yrende grasrotbevegelsen stemte frem en anti-establishment-kandidat i hp om at politikken, det politiske miljet og ikke minst den politiske endringen skulle kunne dreies flere knepp mot venstre. Den lange suggesjonsfasen er n over og den neste fasen, den som virkelig betyr noe, er begynt. Har Corbyn noe tilby annet enn motstand, protest og oppvigleri?

Det har ikke manglet p advarsler fra de siste tirs prominente Labour-politikere - Tony Blair, Gordon Brown, Peter Mandelson, har i klartekst advart partiet om at Corbyns sosialisme tilhrer fortiden og at partiet med dette vil fres tilbake til tidlig 80-tall. Likevel er det enkelt forklare Corbyns popularitet og hvordan han vant lederkampen. Han er annerledes enn de tre andre kandidatene som alle var med under Ed Miliband, han frte en kampanje hvor han presenterte saker han selv trodde p, og ble derfor oppfattet som troverdig.

Valget av Corbyn er derfor like mye et utrykk for at tre andre var upopulre og at de mange stemmeberettigede nsket et klart brudd med den noe famse Miliband-epoken. Gammelsosialisten Corbyn kunne dermed virke som samlende for et Labour som etter Blair-Brown tiden har famlet for finne en vei videre. Og det er faktisk flere i Labour som mener at det nettopp er Blair som har hovedskylden for det ikke finnes kronprinser eller kronprinsesser i partiet. Under Blairs lange statsministerperiode, 1997-2007, var Labour mer opptatt av endre landet og verden enn tenke p partiets ve og vel. Det er likevel for enkelt skylde p Blair og Brown for det fantes og finnes enda kandidater som kan ta partiet videre, men hatet mot Blair, hovedsakelig p grunn av hans krigfring, gjr han til en lett skyteskive. Uvanlig er det dog ikke at partier som har vt lenge i posisjon gr inn i en periode med rkenvandring. Labour gjorde det under Margaret Thatcher og de konservative gjorde det under Blair og Brown.

Corbyn begynner n p sin epoke som partileder, og det ingen overdrivelse si at han har hatt en tff start. Ikke helt uventet, tatt i betraktning hans bakgrunn. Siden han kom inn i parlamentet i 1983 har han pratet partiet midt i mot i underhuset og han har aldri latt seg true av partipisken. Men Corbyn har ogs brukt disse 30 rene til snakke til publikum som stort sett er enige med ham og som dermed sttter hans radikale linje. Som flere partitopper i Labour har ppekt, han har aldri mttet overtale velgere til like seg eller sttte hans politikk. snakke til likesinnede er n ting, men snakke til nasjonen, hvis politiske gravitasjon ligger langt til hyre for vr, er en helt annen. For den venstresvingen Corbyn har begynt p vil ende i avgrunnen hvis ikke et politisk jordskjelv flytter hovedtyngden av den britiske opinionen radikalt til venstre.

De frreste, til og med hans egne stttespillere, tror ikke at det vil skje med det frste, og avskriver nrmest partiets sjanse til vinne neste parlamentsvalg i 2020. N sier de samme stttespillerne at Labour ville tapt uansett hvem som satt ved roret og indikerer indirekte at de har liten tro p prosjekt- Corbyn som regjeringsprosjekt. Sprsmlet blir da hva Labour under Corbyn nsker oppn? Er det tilstrekkelig samles rundt en aldrende ny gammelsosialistisk leder og kjenne p at det tilsynelatende holder vre med p venstresvingen? Eller nsker partiet og stttespillerne endre opinion over tid slik at partiet kan komme i posisjon til gjennomfre de politiske visjonene Corbyn prediker?

Man skal aldri avskrive noe i politikken, siden undre og endrede premisser har skjedd fr. Likevel er ingenting som tyder p n, eller i nr fremtid, at det skal vre mulig vinne et britisk parlamentsvalg fra en posisjon s langt oppe p venstresida som Corbyn befinner seg. En kan like eller mislike det hyrevridde britiske landskapet, men det finnes lite statistikk og empiri som engang bare litt kan sttte opp under tesen at Corbyn en gang i fremtiden skal bli britisk statsminister. Hans motstandere snakker om prve og begrense skadene han pfrer partiet slik at hans etterflger ikke skal f en for vanskelig jobb med fre partiet tilbake i en valgbar posisjon. Samtidig sier de at han m kjre Labour-bilen lenge nok til han selv krsjer den slik at hans tilhengere ser at dette prosjektet ikke er annet enn et politisk utopia som aldri kan la seg realisere i Storbritannia.

Corbyn lot seg nominere i Labours lederkamp for utvide debatten i valgkampen. Verken han selv eller andre hadde tro p seier. N sitter bde partiet og Corbyn med realitetene i fanget og en gedigen utfordring foran seg. F tror han klarer det og at hans dager i Labours sjefsstol blir f, men ingen kan si at partiet ikke fikk den lederen de ville ha. Om det er et politisk selvmord gjenstr se.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan g i opplsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb