Storbritannia kan gå i oppløsning

I dag begynner britenes utmelding av EU. Statsminister Mays tilnærming kan føre til at den britiske unionen går i oppløsning


Mens Storbritannia er i ferd med å forlate den europeiske unionen, trues deres egen union av indre opprør. Jo mykere brexit, jo større er sjansen for at Storbritannia består som en samlet union etter forhandlingene med EU. Forspillet og etterspillet til brexit har forsterket forskjellene i den britiske unionen snarere enn ført dem sammen. Den potensielle konstitusjonelle britiske stormen kan May og hennes regjering hovedsakelig takke seg selv for.

Mays tolkning av brexit tilsier foreløpig en ’hard brexit’. Med 52 % i favør av å forlate EU i juni i fjor, er tolkningen ekstrem når resultatet var så marginalt. Dermed er Skottlands ønske om en ny folkeavstemning og det republikanske partiet Sinn Feins fremgang i valget i Nord-Irlands to alvorlige snubletråder for Mays brexit-forhandlinger. Forhandlingene med den ene unionen (EU) vil sette den andre (UK) på spill, og i verste fall føre til tap av begge.

Men det er ikke bare May og hennes regjering som vil påvirke britenes fremtid. På den andre siden av den engelske kanalen sitter en EU-delegasjon som venter på å gå i gang med forhandlinger. Lite vet vi hvordan den delegasjonen vil påvirke den britiske unionens fremtid. Fra britiske side, stemte Skottland og Nord-Irland for å forbli i EU med 62 % og 55 %. 

Det engelske opprøret mot EU setter den 300 år gamle union mellom Skottland og England i fare. May leder en konservativ regjering, og hun leder et konservativt unionistparti som alltid har vært politisk tydelig på at de ønsker en sterk britisk union. Flere konservative statsministere gjennom historien, fra Winston Churchill via Margaret Thatcher til David Cameron, har uttalt at britene står sterkere sammen enn det nasjonene gjør enkeltvis.

May føyer seg inn i denne konservative tradisjonen. Likevel virker det som hun tolker sitt mandat på en annen måte enn sine konservative forgjengere. Hun hevder hun skal levere brexit. Men det er forunderlig at en konservativ statsminister bevisst velger å sette sin egen union på spill for å forhandle frem en avtale med EU som ikke reflekterer resultatet i folkeavstemningen.

En ’hard brexit’ er dermed verre for Skottland og Nord-Irland enn for England og Wales. Tilnærmingen hennes er så langt assosiert med å forlate det indre markedet i EU og stenge grensene for fri ferdsel av varer, tjenester og folk. Gjentatte ganger understreker May at britene ønsker en slik løsning, selv om hun vet at dette underminerer ønsket til flertallet av skotter og nordirere.

Da den skotske førsteministeren og lederen for det Skotske nasjonalistpartiet (SNP) Nicola Sturgeon nylig annonserte at skottene ønsket en ny folkeavstemning om deres tilhørighet til Storbritannia, reagerte May med å hevde at dette ikke var tidspunktet for å spille politiske spill i Skottland. Hun oppfordret samtidig Sturgeon til ikke å opptre splittende innad i Storbritannia. Fra Edinburgh er nettopp splittelse hovedargumentet for kravet om en ny folkeavstemning. Mays holdning til brexit, sier skottene, følger en engelsk linje og ikke minst en konservativ partilinje. Det konservative partiet har hovedsakelig sin oppslutning i Sør-England og har i de 40 årene med EU-medlemskap, hatt en EU-skeptisk høyrefløy.

Etter brexit-avstemningen, ble den høyrepopulistiske Nigel Farage fra UKIP-partiet, utropt til seierherre. I månedene etter ble han selve symbolet på brexit. Dermed er Mays videre strategi mer påvirket av det høyrevridde ordskiftet enn målet om å holde sin egen union sammen. Skottenes ønske om en folkeavstemning før forhandlingene med EU er ferdige, indikerer manglende tillit til at den britiske regjeringen vil ivareta skotske interesser.

En brexit vil også være et problem i Nord-Irland, hvor grensen mellom Storbritannia og republikken Irland vil bli EUs ytre landegrense. Nord-Irlands skjøre konstitusjonelle tilhørighet er regulert i Langfredagsavtalen fra 1998, og hviler på flertallsprinsippet. Flertallet i provinsen avgjør om den skal forbli i Storbritannia eller om den igjen skal innlemmes i Irland.

Sinn Feins fremgang i valget til den nordirske folkeforsamlingen, har ført til krav blant fremtredende republikanere om en snarlig folkeavstemning om provinsens fremtid. ’Hard brexit’ vil skape ytterligere motstand mot regjeringen i London, og øke presset for å avholde folkeavstemning også der.

Usikkerheten i Nord-Irland er stor, og frykten for en yttergrense på tvers av øya skaper uro også i forhold til at konflikten kan blusse opp igjen. Mays tolkning kan føre til økonomiske konsekvenser for en region avhengig av en stor offentlig sektor samt frihandel mellom nord og sør. 

Artikkel 50 utløses i dag. Mays foreløpige tolkning av de kommende forhandlinger med EU, har gitt SNP det beste påskuddet for en ny folkeavstemning i Skottland. Partiet mener endringer i forutsetningene siden forrige avstemning i 2014, gir grobunn for ny avstemning. May vil sannsynlig godta det, selv om London ønsker at det skjer etter forhandlingene med EU er over, og ikke før.

I Nord-Irland er Londons innflytelse større enn i Skottland, på grunn av konflikten som herjet der i 30 år. Derfor vil en folkeavstemning der kunne styres i større grad enn i Skottland.

Kanskje er den britiske unionen en politisk konstruksjon som hører imperiefortiden til. Paradoksalt kan en statsminister for unionspartiet de Konservative bli den som forsterker ulikhetene snarere enn omfavner likhetene. Men partiet er i vår tid redusert til et provinsielt engelsk parti, som muligens heller vil lytte til sine kjernevelgere enn kjempe for alle de fire nasjonene i det forente kongeriket.  

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb