Velger britene nytt valgsystem?

I dag kan britene tvinge frem et nytt valgsystem. Men det er kun hvis de stemmer med hjerte og ikke med hode.

Ved dette parlamentsvalget har det vært mer fokus på valgsystemet enn tidligere. Avisene har vært skarpere med sine sympatier og antipatier, og drevet sterkere kampanjer enn på mange år. Etter de tre tv-debattene, har tre partier kjempet side om side for å oppnå velgernes gunst. Det tradisjonelle topartisystemet er ikke skapt for tre like store partier, og derfor ligger det ikke an til at verken Labour, de konservative eller Liberaldemokratene skal kunne danne en flertallsregjering etter valget. Vi går derfor mot det som kalles et ”hung Parliament”, et underhus som enten tvinger frem koalisjoner eller blir styrt av en mindretallsregjering. Britene er ikke vant til noen av delene.

Med nåværende stilling mellom de tre store partiene, har britene i dag en gylden sjanse til å endre valgsystemet sitt. Ved å gi sin stemme til Liberaldemokratene, kan de tvinge frem et endret og mer demokratisk og representativt system. For systemet i dag er udemokratisk på alle måter. Det hindrer effektivt de mindre partiene å få noe som helst innflytelse, også Liberaldemokratene. Systemet legger opp til taktisk stemmegivning, og det kaster bort over halvparten av stemmene som bortkastede. Ved det forrige valget i 2005 var hele 70 % av stemmene bortkastet, de hadde altså ingen påvirkning på resultatet.

Selv om resultatet nærmest var gitt ved de to siste valgene, i 2001 og 2005, var fremmøteprosenten bare ca 60 %, noe som også skyldes at systemet skaper apati i opinionen. Alt for mange følte det var uvesentlig å stemme siden de likevel ikke hadde noe påvirkning på utfallet. Slik har dette systemet skapt større og større avstand mellom politikerstanden og folket. Det er skadelig for demokratiet og tillitten til politikerne, noe som ble veldig synlig i forbindelse med refusjonsskandalen som kastet mørke skygger over underhuset i fjor. Spørsmålet er om den spesielle situasjonen i år kan mobilisere velgerne til å stemme og da eventuelt stemme for systemforandring.

Men systemet har også sine positive sider, først og fremst at det produserer sterke flertallsregjeringer, det holder unna ekstreme partier på fløyene og gir et mandat for forutsigbar politikk. Men fordelene er nå blitt utradert av ulempene, og det er blitt fokusert mer på systemets svakheter, særlig nå med tre jevnstore partier. De tre tv-debattene fremskyndte denne prosessen med å få endret systemet da de så en Nick Clegg som plutselig hoppet godt over 10 % på meningsmålingene. Dette er helt uten presidens i britisk politisk historie og har bidratt til skyve fokuset i valgkampen bort fra politisk innhold til system, stil og opptreden. Som vi har sett, har dette styrket Clegg og dels David Cameron (de konservative), men svekket statsminister Gordon Brown (Labour).

I skrivende stund ligger det enda an til et ”hung Parliament”, med de konservative et hestehode foran de to andre. Inn mot valgdagen drev Cameron valgkamp døgnet rundet i et håp om å sikre et flertall. Hvor enn han dukket opp, understrekte han viktigheten av en flertallsregjering, og han ville brette opp armene og begynne å jobbe allerede i morgen hvis resultatet gikk i hans favør. Labour gjorde også sitt i går for å redde stumpene, og kanskje går det mot en mulig koalisjon hvor Labour kan spille en rolle. Noen i Labour appellerte til velgerne for å stemme taktisk, i et desperat forsøk på å holde de konservative borte, mens Liberaldemokratene ville prøve å sikre så mange stemmer som mulig for å få et så stort mandat som mulig for å kunne forhandle om nytt valgsystem.

Mange velgere er usikre og sitter på gjerdet helt til de går til valglokalet. De veier opp fordeler og ulemper med de tre alternativene: skal det stemmes for en generell forandring? Da må det bli de konservative. Skal det stemmes for å endre systemet? Da må det bli Liberaldemokratene. Eller er det for risikabelt å satse på ny regjering i disse vanskelige tidene? I så fall må det stemmes trygt, og da blir det Labour. I følge målinger kan det være flere millioner som ikke bestemmer seg før de kommer til urnene, noe som er helt uvanlig. TV-debattene og den nye situasjonen med tre nokså jevnstore partier er grunnene til dette.

Så den intense innspurten kan bli avgjørende i mange kretser. Det er lite som skal til for å vippe velgere i den ene eller den andre retningen, og spesielt i de marginale valgkretsene kan hver stemme bli avgjørende. Da gjelder det å mobilisere så mange som mulig av hjemmesitterne og å få opp fremmøteprosenten. Liberaldemokratene prøver å få førstegangsvelgere til å stemme på seg. De er like historieløse som partiet selv, og som Clegg sier, ikke bundet opp i det ”gamle” topartisystemet. Labour må få opp sine egne kjernevelgere av sofaen, som i tidligere valg har valgt å avstå fra å stemme, mens de konservative har prøvd å tiltrekke flere stemmer i nasjonene Wales, Skottland og spesielt i Nord-Irland. I Nord-Irland er mulig de kan få støtte fra unionistpartiene, og det vil kunne bety opptil ti ekstra seter for Cameron.

Det ser dermed ikke ut til at valget er avgjort fredag morgen slik britene er vant til. Blir det et dødt løp vil forhandlingene begynne umiddelbart og antall seter vil avgjøre hvem som sitter på de sterkeste kortene. Da kan det ta alt fra tre til ti dager før konturene av en regjering blir synlige. Håpet er da at usikkerheten og presset på valutaen ikke blir for stort, slik at britenes dårlige økonomi ikke blir dårligere. Det unngås selvsagt ved at landet får en flertallsregjering, men da blir det ingen endring i det udemokratiske valgsystemet.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb