John Majors siste offensiv?

Av: Jan Erik Mustad
Høyskolelektor ved Høgskolen i Agder
De siste par ukene har avdekket forsøk  på bevegelse mellom partene i Nord-Irland konflikten. Ryktene svirrer om hvem som har hatt hemmelig kontakt med hvem, og år dette har skjedd. Den britiske statsministeren John Major følte forvirringen var total, og offentliggjorde for kort tid siden et seks siders langt dokument for å redegjøre for regjeringens holdning i det videre arbeidet i denne saken. Dette nye forsøket på å komme til en snarlig løsning reflekterer Majors dilemma; hans politiske timeglass er i ferd med å renne ut. Selv om statsministeren febrilsk forsøker å gjenoppta kontakt, er det få som tror på en løsning før neste parlamentsvalg. Men denne gangen skal man ikke frata Major æren for å ta et nytt initiativ.

Major så det som nødvendig å offentliggjøre regjeringens betingelse for at Sinn Fein skal få delta i fredsforhandlingene. De siste ukers rykter har nemlig satt Major i en vanskelig klemme. Han er blitt anklaget av en del av unionistene for å ha hatt uoffisielle samtaler med SDLP-leder John Hume, som igjen har åpne linjer til Sinn Fein ledelsen. Unionistene, med David Trimble og Ian Paisley i spissen, føler de er ført bak lyset, og de frykter samtidig for at Major skal fire på regjeringens krav for å få fredsprosessen tilbake på rett spor. Alle partene i denne konflikten vet hvor hissig Major er på å oppnå et snarlig politisk resultat. Men unionistene vet at de her spiller en sentral politisk
rolle, ikke bare med hensikt til fredsprosessen i Nord-Irland, men like mye når det gjelder den politiske sammensetningen av Underhuset. Med ett parlamentsmedlem i overvekt, samt to kommende
suppleringsvalg, vet de at Major er avhengig av deres  parlamentariske støtte. De vil ikke godta at Major «selger seg» til Sinn Fein for å oppnå en hurtig politisk løsning. Men dette vet også selvsagt Major, og det var på denne bakgrunnen han valgte å redegjøre for regjeringens klare standpunkt.

Og regjeringens standpunkt er ikke endret. Alle betingelsene Major satte under våpenhvilen er enda de som gjelder for at Sinn Fein skal få delta i forhandlingene. Selv om formuleringene var noe annerledes denne gangen, venter enda Major på en på en permanent våpenhvile fra IRA samt en forsvarlig håndtering av motparten våpenarsenal. Dette er krav, som i følge Major, må imøtekommes av republikanerene som bevis på at de er genuint interessert i å delta i reelle forhandlinger. Hvis ikke disse krav blir innfridd, er det mye som taler for at republikanerenes  troverdighet blir sterkt svekket. Det betyr igjen at den generelle skepsisen til republikanerene slett ikke styrker Sinn Feins posisjon i
eventuell forhandlinger. Major har nemlig på nytt signalisert at han ønsker Sinn Fein ved forhandlingsbordet så fort som mulig, hvis regjeringens betingelser er innfridd.

Dette betyr at Major for øyeblikket spiller med åpne kort, og at han gjennom det offentliggjorte dokument kaster ballen over til Sinn Fein og republikanerene. Men republikanerene hr problemer med å gi et klart svar. Sinn Feins forhandlingsleder Martin McGuinness har beskyldt Major
for å ha en kompromissløs holdning til hele prosessen, og har presentert deres plan for gjenopprettelse av våpenhvilen. Denne oppskriften går ut på å tillate full forhandlingsrett for Sinn Fein. umiddelbart etter erklært våpenhvile. Når det er sikret, ønsker de en progressiv timeplan som kan føre til reelle politiske forhandlinger om provinsens fremtid.Hvis dette fører frem, er Sinn Fein villig til å revurdere Mitchell-kommisjonens anbefaling om en gradvis overlevering av våpen.

Problemet er bare at den republikanske side ikke bare består av Sinn Fein. Den består også av IRA, som også denne gangen gjør situasjonen vanskelig for republikanerene. De har riktignok gitt sin fulle støtte til Sinn Feins strategi, men de har samtidig signalisert at hvis ikke den britiske regjeringen godtar denne planen, vil IRA sette i gang en ny bølge av terror og vold på det britiske fastland. Det britiske Nord-irlandpolitiet, Royal Ulster  Constabulary, har i den seneste tid funnet informasjon som klart bekrefter IRAs terrorplaner. I følge britiske aviser, er det også avdekket omfattende planer om eliminering av høytstående medlemmer innen politiet, det militære og i det nordirske rettsvesenet. Bombingen av den britiske militærleiren sørvest for Belfast 7. oktober viser at akkurat disse gruppene er åpenbare mål.

Republikanerene har altså enda ikke klart å samle seg om én felles strategi, noe som gjør situasjonen veldig vanskelig for de andre partene. Og mens Major har offentliggjort et dokument som helt sikkert får støtte både hos Labour, i Dublin og Washington, strever republikanerene med å rydde i sitt eget hus. Disse frustrasjonene har altså ført til trusler og betingelser som ingen av partene kan leve med. Ettersom nå Major har sagt hva som skal til, må republikanerene komme på banen med konstruktive forslag for å bevise si seriøsitet. Hvis ikke dette skjer relativt fort, er det mye som taler for at toget ikke bare er gått for Major, men også for Sinn Feins håp om snarlig deltagelse i fredsforhandlingene.
[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb