IRA på gli i nordirsk fredsprosess

Av: Jan Erik Mustad
Redaksjonsansvarlig i Høyskoleforlaget
Den irske republikanske hær, IRA, er på gli i den nordirske fredsprosessen. Etter at den britiske og den irske statsministeren Tony Blair og Bertie Ahern fredag 5. mai presenterte et nytt utspill for å få den skjøre fredsprosessen tilbake på rett spor, kom et etterlengtet positivt svar fra IRA. For første gang i organisasjonens vel 80 år lange historie, har de gått med på å la to tredjeparts inspektører overvåke deres mye omtalte våpenlagre. I deres uttalelse ble det også understreket at organisasjons våpen ikke lenger vil bli brukt. Den tidligere ANC lederen Cyril Ramaphosa og den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari er utnevnt til å overvåke IRAs våpen, og vil begynne når partiene i Nord-Irland grundig har gjennomgått og eventuelt godkjent dette siste utspillet.

Siden Langfredagsavtalen ble underskrevet for to år siden, har våpenspørsmålet hindret iverksettelse av andre deler av avtalen. Unionistene, som er i flertall både i den demokratisk valgte folkeforsamlingen og i den nordirske regjeringen, har nektet videre samstyring av provinsen med Sinn Fein hvis ikke IRA begynner sin avlevering av våpen. Våpeninnlevering fra IRA har for Unionistene vært direkte koblet til de politiske institusjonene, som i februar i år ble suspendert av den britiske Nord-Irland Minister Peter Mandelson, ettersom IRA ikke imøtekom den forrige fristen, 1. februar. Siden dette spørsmålet har låst hele prosessen i to år, var både Blair og Ahern fast bestemt på å finne en vei rundt, for å unngå å kjøre seg videre fast i det samme problemet gang på gang. Den dialogen som partene har opprettholdt siden februar, har derfor vært viktig, slik at alle partiene hele tiden kunne være kjent med det arbeidet som foregikk. Samtidig ga det et tegn til ytterliggående paramilitære grupper, som kjemper mot avtalen, at politikken enda råder, og at ingen terrorhandlinger ble tolerert.

Initiativet som nå er forelagt partene, er på mange måter en håndstrekning til nasjonalistene og republikanerne. Sinn Fein og IRA har i liten grad imøtekommet tidligere tidsfrister og krav satt av den britiske regjeringen og Unionistene. Langfredagsavtalens opprinnelige tidsfrist for innlevering av våpen er nå 22. mai, men IRA har for lenge siden signalisert at de ikke ønsker å overholde denne fristen. Det nye initiativet gir derfor republikanerene litt luft under vingene, og utsetter fristen for innlevering av våpen til juni 2001. Samtidig ønsker Storbritannia og Irland å gjenninsette de politiske institusjonene fra 22. mai, slik at det politiske arbeidet, som ble på begynt i de åtte ukene institusjonene opererte, kan forsette. Det er av stor betydningen for freden i Nord-Irland at fokus kan holdes på politikk, og dermed ikke gi rom for ytterliggående aktiviteter. Med de politiske institusjonene på plass, kan de fleste andre deler av Langfredagsavtalen implementeres, og det vil også gi den nødvendige arbeidsroen som skal til for at Nord-Irland skal få nyte godt av samme desentraliseringsplan som Skottland og Wales.

Selv om de første, umiddelbare, reaksjonene til dette nye initiativet var positive, knytter det seg helt klart mest spenning til hvordan det største Unionistpartiet, The Ulster Unionist Party, vil reagere. Partiet, med deres leder David Trimble, vil studere utspillet frem til 20. mai, da lederskapet i partiet skal avgjøre partiets offisielle linje. Vi vet at partiet tidligere har vært splittet i sitt syn på hvor ettergivende de skal være overfor IRA, og spørsmålet er altså nå om de nok en gang skal inngå i regjeringssamarbeid med Sinn Fein uten IRA-våpen på bordet. I desember 1999 sa de ja til samarbeid, men satt helt klare betingelser til at avvæpning måtte begynne før februar i år. Da dette ikke skjedde, er det mange i partiet som nå mener de ikke må fravike sitt grunnleggende prinsipp – "ingen våpen fra IRA, ingen regjeringsmakt for Sinn Fein". Dette har vært partiets grunnholdning helt fra 1970-tallet, og de påpeker stadig vekk at Sinn Fein og IRA ikke er til å stole på. Mangelen på innlevering av våpen i februar er for mange unionister argument godt nok for ikke å gå inn for det nye initiativet.

For det er ingen tvil om at Blair og Ahern har vært ettergivende i forhold til nasjonalistene. Sinn Fein reagerte med vanntro da Mandelson suspenderte det politiske samarbeidet i provinsen, og igjen innførte direkte styre fra London. De mente det var et brudd på Langfredagsavtalen, og hevdet at hvis britene og Unionistene kunne tillate seg å bryte avtalen, kunne man ikke regne med at Sinn Fein og IRA ville overholde den. Dermed var stillingskrigen igjen et faktum – Unionistene kunne ikke sitte i regjering med Sinn Fein uten flere innrømmelser eller IRA-våpen på bordet, mens IRA ikke vill levere våpen før institusjonene igjen var på plass.

Unionistene er derfor fullstendig klar over at det nye utspillet er pro nasjonalistisk. Hvis partiet stiller seg bak initiativet, uten krav til endringer, er det ingen tvil om at IRA og Sinn Fein vil diktere den videre agendaen. I IRAs nylige erklæring er det nemlig ingen direkte utsagn som sier at krigen er over, og at IRA faktisk vil overholde den nye fristen, juni 2001, som er foreslått. Derfor er mange unionister skuffet over at IRA ikke har gått lenger i sine innrømmelser, og ikke holder seg til Langfredagsavtalen tidsfrist 22. mai. Men David Trimbles oppgave som partileder blir nå å overbevise sitt lederskap om at dette utspillet fra IRA kan aksepteres. Trimble har gjennom de siste årene vist at han er interessert i å finne en politisk løsning, og selv om mange i partiet er imot Trimbles noe moderate linje, har han enda et knapt flertall for sin politikk. Hans første reaksjon på IRA utspillet var nøkternt, men positivt. Han mente IRA gikk nye veier for å imøtekomme sine politiske motstandere, noe han karakteriserte som interessant og spennende for den videre prosessen.

Sinn Fein var derimot noe klarere og mer optimistiske i forhold til IRAs utspill.. Deres leder Gerry Adams hevdet at dette var historisk, og at IRA nå strekker seg veldig langt for å overbevise skeptikere om at organisasjonen er genuint interessert i fred. Adams mener dette blir signalisert med at våpnene nå ligger stille. Det mer moderate nasjonalistiske partiet, SDLP med Nobelprisvinner John Hume i spissen, mente at IRA nå var ute etter å bruke fredelige midler for å komme videre i fredsprosessen, og at denne erklæringen er det nærmeste man kommer avvæpning, iallefall i denne omgang.

Alle parter i fredssamtalene appellerte derfor til Trimbles parti om å godkjenne hovedpunktene i dette nye fremstøtet. Atmosfæren i Nord-Irland er nå mer positiv enn på lenge, og partene, samt politiske kommentatorer, tror at denne månedens begivenheter kan føre til at fredsprosessen kan fortsette på det rette sporet. Men man må samtidig huske at endringer i Nord-Irland må skje gradvis, og derfor er Unionistenes foreløpige nøkternhet forståelig. Alle parter har tidligere helt kalt vann i blodet på ukuelige optimister, og entusiasme og pågangsmot har fort blitt snudd til desillusjon og frykt for nye terrorhandlinger. Men la oss håpe at de siste dagers begivenheter er et bidrag i riktig retning, og at fredsprosessen har tatt noen viktige steg mot et fredelig Nord-Irland.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb