Ny mulighet for Nord-Irland?

Av: Jan Erik Mustad
Amanuensis ved Universitetet i Oslo
Etter valgresultatet i Irland ble klart, er de av de politiske aktørene i fredsforhandlingene for Nord-Irland byttet ut. Det Konservative partiet i Storbritannia led braknederlag ved det britiske parlamentsvalget 1. mai, og etter valget i Irland, har også dette landet fått ny regjering og statsminister. John Bruton måtte vike for høyre-sentumskandidaten, Bertie Ahern , og hans allierte. I motsetning til det britisk valget, vant Ahern og hans allianse en knepen valgseier. Ahern er dermed avhengig av en del uavhengige parlamentsmedlemmer for å danne ny regjering. Og med to nye regjeringer er det mange som forventer fortgang i fredsprosessen i Nord-Irland. Men fredshåpet ble satt kraftig tilbake etter de to IRA-drapene i forrige uke. Britene brøt umiddelbart all kontakt med Sinn Fein, og hevdet de ikke hadde til hensikt å forhandle om fred under slike forhold. Britene og irene har hele tiden sagt at våpenhvile fra IRA er den eneste veien for Sinn Fein til forhandlingsbordet.

Men på tross av drapene har begge de to nyvalgte statsministerene Nord-Irland høyt oppe på den politiske prioriteringslisten, og spørsmålet er om tilnærmingen til fredsprosessen blir annerledes med Ahern og Blair enn den var med Bruton og Major. Blairs nye statsråd for Nord-Irland, Mo Mowlam, fløy direkte til Belfast etter det ble klart at hun overtok dette departementet. Hun uttrykte sterkt engasjement, og mente selv hun hadde nok politisk vilje til å komme nærmere en varig løsning enn hennes forgjenger, Sir Patrick Mayhew. Han hadde ord på seg for å mene at alt kunne løses fra London, og manglet helt tydelig iver og visjoner når det gjeldt provinsens fremtid.

Og etter at valgresultatet i Irland ble kjent, annonserte Ahern at han trolig vil henvende seg til landets tidligere statsminister Albert Reynolds, og be han være spesialutsending i Nord-Irland forhandlingene. Reynolds, som var Irlands statsminister før Bruton, har bred erfaring med Nord-Irland spørsmålet. Sammen med John Major var han mannen bak Downing Street erklæringen fra 1993, som var et forsøk på å sette en stopper for volden mellom protestanter og katolikker. Videre var erklæringen opptatt å prøve og bringe alle parter til forhandlingsborder, inkludert IRAs politiske fløy Sinn Fein. Initiativet fra Major og Reynolds skapte en del holdningsendringer både blant unionister og republikanere, og mange mener IRAs våpenhvile, som trådte i kraft 1. september 1994, kom som et resultat av denne erklæringen. Men som kjent ble denne våpenhvilen brutt i januar 1996, og ny våpenhvile fra IRA har hele tiden, og kanskje spesielt etter forrige ukes IRA-drap, vært en klar betingelse for at Sinn Fein skal kunne få delta i fredsforhandlinger.

For selv om både London og Dublin har nye regjeringer, slipper ikke Sinn Fein til forhandlingsbordet uten en ny våpenhvile fra IRA. Og det skal være en våpenhvile som både London og Dublin kan leve med. Med andre ord, en våpenhvile som omfatter alle fraksjoner av IRA, og som ikke består av uklare formuleringer. De to nye statsministerene har gitt uttrykk for at dette kravet nå er det eneste som stenger Sinn Fein ute, og det har naturlig nok opprørt provinsens unionister. De mener Storbritannia har firt nok, og at London og Dublin kan komme til å gi etter for trusler og vold fra IRA. Unionistene har hele veien vært skeptiske til forbindelsene mellom London og Dublin, og hevder at Storbritannia har gitt fra seg råderetten over provinsen. De støtter unionstanken, og mener Nord-Irland for enhver pris må forbli der landet hører, som en del av den britiske unionen. Mange unionister skylder på faktisk på Storbritannia tidligere statsminister Margaret Thatcher, som etter deres mening ga bort provinsens mulighet til å bestemme over egen fremtid. Hillborough-avtalen fra 1985 gir nemlig Irland forhandlingsrett om provinsens fremtid, mens Irland på sin side skulle hjelpe Storbritannia med å bekjempe volden som har preget provinsen siden slutten av 1960-årene. Maktfordeling var et nøkkelbegrep i denne avtalen, og dette strider mot Thatchers ellers så klare syn på denne problematikken – at det til en hver tid er opp til flertallet i provinsen å bestemme sin politiske tilknytning.

For øyeblikket består Nord-Irland av ca 60% protestanter og ca 40% katolikker. Men bildet er i ferd med å endre seg. Demografiske prognoser viser nemlig at katolikkene vil være i flertall rundt 2020, og da er det ikke særlig tvil om hva flertallet ønsker – gjenforening med Irland. Men Sinn Fein har ikke tid til å vente så lenge. Etter de to valgene i Irland og Storbritannia, er de av den oppfatning at de har et helt klart mandat til å delta i forhandlinger, uavhengig av IRA. Både parties president, Gerry Adams og visepresident Martin McGuinness ble valgt inn i Underhuset i London, mens partiet fikk én kandidat i den nye irske parlamentet. Caoimhghin O´Caolain er Sinn Feins første irske parlamentsmedlem siden IRAs sultestreikende fanger ble valgt i 1981, og den første Sinn Fein kandidaten som tar sitt rettmessige sete siden 1920-årene.

Dermed valgte O´Caolains seier i valgkretsen Cavan Monaghan oppsigt langt utover Irlands grenser. Han jobb blir å kjempe for at Sinn Fein får sin etterlengtede plass ved forhandlingsbordet. Men både London og Dublin har uttrykt at ny våpenhvile fra IRA er det eneste som nå kan redde freden i Nord-Irland. Verken Ahern eller Blair, er politisk avhengig av noen av partene i provinsen, slik John Major var. Hans underhusflertall var på slutten avhengig fra Ulsterunionistene. Men selv om fredsprosessen nå preges av mørke skyer, håper provinsens innbyggere at prosessen vil få et nytt løft med friske fjes og nye synspunkter. De eneste som har vært skeptiske til endringer er naturlig nok Unionistpartiene som er redde for at protestantenes dominante posisjon skal svekkes.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb