IRA i britisk valgkamp

Av: Jan Erik Mustad
Høyskolelektor ved Høgskolen i Agder
For kort tid siden avslørte britiske sikkerhetseksperter et stort bombelager i London. Det ble funnet mer sprengstoff i denne razziaen enn det som til sammen ble brukt ved de to forrige IRA-bombeaksjonene i London Doclands og Manchester. Det ble spekulert i hvordan disse eksplosivene skulle brukes. Og deler av svaret kom mandag 7. oktober da to bomber eksploderte i en britisk militærleir sørvest for Belfast. IRAs utbrytergruppe, CAC (Continuity Army Council) tok på seg skylden for aksjonen, mens deres politiske fløy, Sinn Fein, stadig understreker at fredsprosessen må fortsette. Republikanerene sender ut en rekke motstridende signaler, selv om ett mål synes klart - deltagelse i den britiske valgkampen.

I forkant av de store avsløringene og den siste terroraksjonen hadde IRA signalisert at de ville holde sin tredje generalforsamling i nær fremtid. På de to foregående generalforsamlingene vedtok organisasjonen omfattende kursendringer som fikk stor betydning for forholdet mellom republikanerene, unionistene og den britiske regjeringen.

Politiske observatører håper at en nært forestående generalforsamling skal legge forholdene til rette for en ny våpenhvile, og at den republikanske bevegelsen skal stå frem som en samlet enhet. Derfor var angrepene utenfor Belfast ikke overraskende ettersom IRA har benyttet lignende metoder før i forbindelse med generalforsamlingene. Det som var overraskende, var at angrepet var rettet mot den militære tilstedeværelsen i provinsen, og ikke mot mer sentrale mål, som for eksempel de politiske landsmøtene som akkurat er avholdt.

Men det er selvsagt ingen tilfeldighet at fokuseringen på IRA igjen kommer på et politisk tidspunkt. Valgkampen foran vårens parlamentsvalg er i full gang, og fredsprosessen i Nord-Irland er en sak som kan få stor betydning for statsminister John Major. Major og de Konservative ligger rundt 20 prosentpoeng bak Tony Blair og Labour, men mye kan snu seg hvis Major får gjennombrudd i fredsforhandlingene. Slik som problemene er i Nord-Irland i dag, vil Major antakelig vente lengst mulig før han skriver ut nyvalg. Og man skal ikke undervurdere IRAs rolle i denne valgkampen. Republikanerene har kjempet en lang, aktiv og bitter kamp for å løsrive seg fra Storbritannia. Det mest fremtredende middel i denne kampen har vært bruk av terrorisme rettet mot mål på det britiske fastland. Men helt siden volden og terroren blusset opp igjen i 1969, har den britiske regjeringen vært standhaftig. Ingen politikere har ønsket å forhandle med IRA, eller deres politiske fløy, Sinn Fein.

Etter at IRA brøt den sytten måneder lange våpenhvilen i februar i år, har kravene til republikanerene blitt ytterligere skjerpet. Sinn Fei ble utelatt fra fredsforhandlingen som fant sted i sommer, og organisasjonen har ved en rekke anledninger blitt kritisert for dobbeltmoral. Sinn Feins lederskap har ikke offentlig tatt avstand fra IRAs siste terroraksjoner, men i stedet påpekt nødvendigheten av at fredsprosessen fortsetter. Disse selvmotsigende signalene har gjort det vanskelig for britiske politikere å forholde seg til Sinn Fein som politiske aktører i denne debatten. Og aksjonen i Belfast viser at denne skepsisen var vel fundert.

Men mange håper likevel at republikanerene har tatt konsekvensene av at denne uholdbare interne situasjonen ved å innkalle til generalforsamling. Her vil nok Sinn Fein presentere sine politiske visjoner, og prøve og enes med de mange IRA-fraksjonene om hvilken strategi republikanerene skal følge. Og tidspunktet for generalforsamlingen er ikke tilfeldig valgt. I løpet av en treukers periode har såvel Liberaldemokratene som Labour og de Konservative avviklet sine landsmøter. Med en republikansk generalforsamling midt oppe i alt dette, sier det seg selv at mye av den britiske valgkampen vil dreie seg om Nord-Irland.

Men problemet er at bombeaksjonene bare gjør skepsisen til IRA og Sinn Fein større.Selv om mange observatører spår at utfallet av generalforsamlingen blir republikansk våpenhvile, lurer nå sikkerhetsstyrkene på om aksjonen i Belfast var den siste før en eventuell våpenhvile. Særlig i forbindelse med de store landsmøtene, har britene vært på tå hev. Man skal derfor ikke se bort i fra at IRA og Sinn Fein bruker generalforsamlingen som et politisk pressmiddel i forkant av parlamentsvalget. Også republikanerene er klar over hvor avhengig Major er av og lykkes i denne saken. Dette kommer IRA og Sinn Fein til å utnytte ved å stille politiske krav til en eventuell våpenhvile.

Uten å vite hva slike krav vil innebære, kan man forestille seg at republikanerene krever full forhandlingsrett uten at IRA går med på våpenovergivelse. Selv om både unionistene og den britiske regjeringen til nå har nektet Sinn Fein adgang til forhandlingsbordet før våpenovergivelse, kan man likevel ende i en situasjon hvor Major føler seg presset til å gi etter. Dermed ligger det i kortene at republikanerene vil spille på Majors svake stillingen og fremme forslag som det kan bli vanskelig for regjeringen å ignorere. Hvis et slikt scenario slår til, er det umulig å forutse hvor avgjørende IRAs rolle vil bli i den forestående valgkampen.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb