Den lange valgkampen

I Storbritannia sparker partilandsmøtene i gang en valgkamp til et valg som antagelig ligger omtrent syv måneder frem i tid. Og Labours kamp er allerede i gang.

De britiske valgkampene er som regel korte og intense. Men ikke denne gangen. For når statsminister Gordon Brown og Labour ser ut til å la hele femårsperioden gå før nyvalg, blir valgkampen lang og til dels utmattende. Valget må avholdes innen juni 2010, og mye tyder på at Brown vil vente så lenge som mulig før han lar den britiske opinionen gå til urnene.  Dermed ble det avsluttede Labour-landsmøte og Browns tale ansett som startskuddet på den lange valgkampen. Landsmøtene vil bære preg av å være en kamp om å presentere det beste politiske alternativet. Hvem klarer å overbevise mest? – Labour som har alt å vinne eller de konservative som har alt å tape?

Labours slagord for landsmøte var Operasjon ’fightback’, og sett i lys av de siste års meningsmålinger, hvor Toriene har hatt en ledelse på mellom 15% og 20%, ba Brown sine partifeller kjempe med nebb og klør for å utjevne forskjellene. Det er viktig, ikke bare for Labour, men også for de britiske velgerne. To noenlunde likestilte partier gir velgerne to reelle alternativer, og det tvinger partiene til å legge frem programmer som er fremtidsrettet og ikke bare en kamp om hva de har oppnådd tidligere. Kampen om fortida er nemlig en altfor vanlig strategi å ty til når det kjempes om nye år i regjering. Labour tyr fort til sin merittliste fra sine 12 år i regjering, mens de konservative alt for fort ser til sine tidligere storhetstider. Samtidig anklager de hverandre for å ha gjort for lite på de områdene de selv argumenterer sterkt for. Kanskje ikke så rart.

I Storbritannia sies det ofte at opposisjonen aldri vinner valg, det er regjeringen som taper dem. Selv om det kan synes å være to sider av samme sak, er utsagnet passende for topartisystemet i Storbritannia, som ofte produserer stabile flertallsregjeringer som sitter lenge med makten. Margaret Thatcher (1979-1990) og John Major (1990-1997) var hele atten år i posisjon for de konservative, mens Tony Blair (1997-2007) og Brown (2007-  ) vil til sammen ha sittet tretten år med Labour-makt når valget kommer neste år. Det å være lenge i posisjon sliter på partimaskinen og på regjeringen, og det er naturlig nok vanskelig å hele tiden fornye seg. Derfor blir ofte valgkamper, etter lange perioder ved makten, preget av historisk tenkning og argumenter basert på hva partiet har oppnådd i de årene de har regjert.

Ved slike veiskiller blir regjeringspartiet regressivt i sin tenkning mens opposisjonspartiet normalt blir progressivt. Det så en med John Major og Tony Blair i 1997. Nå fremstår Brown som sliten og motløs, mens de konservatives leder, David Cameron, som dynamisk og fremtidsrettet. Ubalansen som nå er synlig kan absolutt utjevnes med den lange valgkampen som ligger foran, men da er spesielt Labour avhengig av gode målinger etter landsmøte slik at de får den oppturen som skal til for å vise velgerne at de enda har noe å tilby. Hvis ikke stemmer de fleste konservativt mer som et resultat av misnøye med Labour enn med sympati med toriene. Derfor er også neste ukes landsmøte viktig for de konservative, for der har de muligheten til å legge frem et politisk prosjekt som opinionen har tiltro til. Det kan være forskjellen på hvor lenge de eventuelt blir sittende med makten.

Mens hele Labour-konferansen samler seg bak Brown, er det mange både i partiet og i politiske sirkler som tror det uansett er for sent. Brown har ikke klart å revitalisere Labour etter han tok over etter Blair sommeren 2007, og med hans svake lederevner og manglende kommunikasjonsferdigheter, er det få som har noe tiltro igjen, selv etter talen tirsdag. Selv om Brown fikk stående applaus blant sine egne, var talen mer preget av å være et valgmanifest for å prøve å tydeliggjøre forskjellene mellom de konservative og Labour. Han sa at opinionen står overfor et klart valg ved neste korsvei, og innholdsmessig prøver Brown åpenbart å nå ut til det segmentet av middelklassen som har sikret partiet tre valgseierene siden 1997, men siden 2005 har gått tapt til de konservative. Gjennom talen blankpolerte Brown Labours profil på en overbevisende måte, men den forandring han så ofte refererte til var mer en videreføring av gamle ideer og visjoner enn noe potensielt nytt. Så det er enda et langt lerret å bleke hvis han skal knappe inn på de konservatives forsprang. Men partiet trenger en skarp leder som fortsetter å artikulere Labours politikk, og de trenger en leder som stiller til direktesendt TV duell med lederne i Liberaldemokratene og de konservative.

Cameron på sin side har så langt fått alt i fanget uten de store anstrengelsene. Browns dårlige oppslutninger har automatisk sendt velgere i retning Cameron, og hvis han og de konservative kan få sving på sine egne politiske saker, og ikke bare angripe regjeringen, vil partiet angivelig vinne flere valg fremover. Men da må han fri seg fra sine Blair- imitasjoner og fortsette moderniseringen av partiet. Cameron har allerede dratt de konservative ned mot det politiske sentrum, men han nøler med å fri seg fra gamle tory-idealer i frykt for partiets høyreside.

Likevel skal det et politisk jordskjelv til for at Brown og Labour skal vinne sitt fjerde valg på rad. Så langt er det ingen ting som tyder på det. Oppløpssiden blir lang, og kanskje for lang, og selv om Browns  tale ble relativt godt mottatt i britisk media, mistet han i går støtten fra tabloidavisen The Sun som har støttet Labour siden 1997. Kanskje kan en TV duell gi Brown sjansen til å vise det britiske folk at det er Labour som trengs i disse vanskelige økonomiske tidene og ikke en ny og urutinert Tory-regjering. Når valget kommer, blir spørsmålet hva velgerne stemmer på – et utgående Labour eller et innkommende konservativt parti.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb