Britisk valg i løpet av mars?

Enhver avstemning i det britiske Underhuset er nå en overlevelsestest for statsminister John Major og hans konservative regjering. Spørsmålet er nå om Major, i denne vanskelig parlamentariske situasjonen, klarer å holde koken helt til 1. mai, datoen regjeringen selv ønsker å skrive ut nyvalg. Med en mindretallsregjering er det svært få politiske kommentatorer som tror Major vil klare å manøvrere sine politiske tropper over en minelagt vårsesjon i Underhuset. Det er nemlig en rekke viktige politiske saker som utover våren skal til avstemning, og med et mindretall i Underhuset, er regjeringen avhengig av andre partier for å oppnå flertall for sine forslag. I tillegg må Major sørge for å holde vedlike det som er av partilojalitet innad i det Konservative partiet. Dermed er det ikke bare Labour og Tony Blair som presser regjeringen, men presset kommer nå fra alle kanter, til og med fra egne partifeller. Presset kan bli for stort til at Major føler det er politisk forsvarlig å fortsette helt til 1. mai. Slik det ser ut nå, tror mange at luften går ut av regjeringsballongen i løpet av mars

Selv om en rekke mindretallsregjeringer har styrt Storbritannia etter krigen, har nå landet fått en situasjon som er svært ugunstig for den politiske konstellasjonen i Underhuset. Major styrer fra sak til sak. og er helt avhengig av støtte fra et parti som spille en helt sentral rolle i en svært viktig sak – freden i Nord-Irland. Det er nemlig Ulsterunionistene, med deres leder David Trimble, som har makt som har makt til å tvinge frem et tidligere nyvalg enn det regjeringen ønsker. Hvis deres støtte uteblir, vil regjeringen kunne fortsette.

Det er klare tegn i det politiske landskapt som tyder på at neste valg betyr en foreløpig slutt for de Konservative. Major klare flertall på 21 parlamentsmedlemmer fra valget i 1992, er forsvunnet gjennom tapte suppleringsvalg, samt at medlemmer av partiet har ”hoppet av” til andre partier. Med det tapte suppleringsvalget i valgkretsen Barnsley East i desember i fjor, leder nå Major for første gang en mindretallsregjering. . Og det er ikke bare hans egne partikolleger som har vendt han ryggen, men også store deler av det britiske folket. Labour-fundamentet ser nå ut til å være solid forankret , og partiet har et solid forsprang på de politiske meningsmålingene. Dette til tross for at de Konservative akkurat har lansert sin hittil største og mest kostbare annonsekampanje. Partiet setter altså i gang et enormt markedsføringsapparat til tross for at hverdagen til Major for øyeblikket dreier seg om å begrense nederlagene.

Det er helst Storbritannias tilknytning til EU som volder problemer for regjeringen. Allrede i løpet av de nærmeste månedene, er det en rekke viktige EU-saker som skal stemmes over. EU er blitt en viktig sak i valgkampen, og regjeringens ”vent-og-se” politikk er tydelige tegn på en regjeringen som er ute av stand til å handle. Men det er også andre saker enn EU som er problematiske for regjeringen. Budsjettforhandlingene er akkurat gått inn i sin andre fase, og med et mindretall i ryggen må Major trikse og fikse for å få regjeringens forslag i havn. På toppen av dette kommer den evigvarende konflikten i Nord-Irland, som også er en av nøkkelsakene for unionistene . IRAs siste aksjoner bærer ikke bud om noen umiddelbar våpenhvile, selv om partene i konflikten har planer om å gjenoppta fredsforhandlingene i nær fremtid.

Major overlevelsesmulighet beror på hvor lenge, og hvor langt, andre partier ønsker å gå for å opprettholde dagens politiske bilde. I hvor stor grad synes de andre partiene det er nødvendig å støtte en regjeringen som etter alt å dømme faller ved neste korsvei? Og den største, og mest undervurderte, faren kommer kanskje fra hans egne: Hvor mange av de konservative parlamentsmedlemmene akter å møte til avstemninger i Underhuset for å gi sin støtte til statsministeren?

For det er nemlig slik at over 60 av dagens konservative parlamentsmedlemmer vil pensjonere seg etter kommende valg. I hvilken grad er disse, samt partiers euroskeptikere, interessert i å komme for å gi sin støtte til en regjering som i høyeste grad står for fall? Hvis ikke Major klarer å få støtte fra sine egne, hjelper det lite at begge protestantpartiene fra Nord-Irland, Ulsterunionistene og Ulsterdemokratene, står bak regjeringen. Det avgjørende slaget kan derfor like godt komme innenfra som utenfra. Men det er David Trimble og unionistene som står i vippeposisjon. En posisjon som Trimble føler det meget ubehagelig å inneha. Trimble er klemt mellom barken og veden, og dilemmaet blir om hans parti skal forsette å være lojale mot Major, eller ta hensyn til sine egne valgkretser som de representerer i Underhuset. Sannsynligheten er at Trimble ikke tør å gamble med sine egne velgere helt til mai, rett og slett i ren frykt av å miste representanter ved neste valg.

Få tror Trimble vil støtte en vaklende regjering særlig lenger en mars. Da har nok unionistene behov for å markere sin uavhengighet overfor sine velgere, og samtidig signalisere overfor Underhuset at den inneværende parlamentariske situasjonen ikke lar seg opprettholde helt til mai.

[Tilbake]

Siste publikasjoner

29.03.2017

Storbritannia kan gå i oppløsning
[Les mer]

NY BOK!



Se og kjøp boken her!
Jan Erik Mustad - Ragnhilds vei 3, 4633 Kristiansand, Norway - Tlf: 38 02 80 87 (priv), +47 47 91 30 10 (mob)
E-post: jan.e.mustad@uia.no

 Powered by Makeweb